Det er forskjell på å ha et åpent sinn og høl i huet. Det er en særegen form for kunstnerisk arroganse å takke for en pris som er oppkalt etter en diktator.

Det er naivt å tro at det å ødelegge kunst vil føre til at man blir tatt mer på alvor.

Særlig hvis man ønsker å kutte i offentlige kulturbudsjetter, spør Torstein Ulserød i Mineva.

"Den samfunnskritiske kunsten bør ha mage og ta høyde for at den som bjeffer får bjeff tilbake." Bård Larsen i Klassekampen.

"Skal vi se til den farlige kunsten må vi gå til autoritære regimer, der kunstnere risikerer liv, helse og sikkerhet. Egentlig bør vi prise oss lykkelige, for med mindre man tegner Profeten, står kunsten som frie ytringer som en påle i norsk samfunnsliv", skriver Bård Larsen.

"Balletten Carmen viser oss den fornyelsen Operaen bør fokusere på: Oppsetninger der det klassiske språket bevares, mens utrykket moderniseres gjennom fokus på det som i dag er gjenkjennelig i de tradisjonelle fortellingene," skriver Iven Opsahl.

Karl Ove Knausgårds litteratur er en stor kommersiell suksess. Vi spurte; hvordan vi kan forstå kunsten som et bidrag til BNP? Er det bra at kunst kommersialiseres, eller mister kunsten da sin egenart som fri og uavhengig?

"De unge og idealistiske sabotørene som mest av alt ønsket handlekraft, har nærmest blitt desimert av et forskjønnende ettermæle fra en mann som sto langt fra tanken om et fritt, selvstendig og demokratisk Norge. Osvald-monumentet er ikke bare et norsk minnesmerke, men også forlengelsen av en evigvarende kamp om historien," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Det er neppe veldig kontroversielt å hevde at datidens kommunister ikke var særlig åpne for pluralisme og frihet - enn si nasjonal suverenitet. På den annen side blir det helt urimelig å hefte Stalin ved alle som var del av Osvald-gruppens aktiviteter. Derfor burde både det propagandistiske uttrykket og inskripsjonen fra Sunde vært utelatt," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Borgersrud klarer heller ikke denne gang å dy seg fra å trekke paralleller mellom antikommunisme og nazisme. Han kjenner igjen «nazistenes propagandaspøkelse om at «jødebolsjevismen» skulle innføres i Norge». Men man må altså ikke være brun for å betrakte stalinismen som totalitær," skriver Bård Larsen i VG.

"Lars Borgersrud mener tilsynelatende at min kritikk av minnesmerket til Osvald-gruppen er i god McCarthy-ånd. Det er ord til å bli usikker på," skriver Bård Larsen i VG.

"Det er en blandet fornøyelse å stikke den kritiske nesa inn i kunstens verden hvis man ikke sitter på kunstens teoretiske kompetanse. Det er fort gjort å få smekk på fingrene," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Mens det drives kampanje for å boikotte Nationaltheatrets samarbeid med det israelske Habima-teateret, er det liten motstand mot at Ibsenprisen går til en tilhenger av serbisk fascisme," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Mandag varslet kunstneren Morten Traavik at han vil politianmelde Civita. Å involvere politiet i en politisk debatt er unektelig originalt. Bakgrunnen er Traaviks langvarige og etter hvert mye omtalte engasjement i Nord-Korea, der han samarbeider med kunstnere og med regimet. Det er helt legitimt å mene at et slikt samarbeid er av det gode - men det er selvsagt like legitimt å mene noe annet," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"At en håndfull unge kunstnere synger «Papegøyen fra Amerika», under streng overvåking av nordkoreanske sikkerhetsfolk, uten mulighet til å formidle sine inntrykk fritt verken i Norge eller ved hjemkomst, tilfører lite eller ingenting som gir begrepet dialog mening," skriver Bård Larsen i Bergens Tidende.

"Festspillene har malt seg opp i et hjørne ved å sette opp «Kardemomyang». Ville sultne nordkoreanere sette pris på at myndighetene sender velfødde kaderungdommer til Norge for å spille trekkspill eller synge kardemommesanger på norsk for et finkledd middelklassepublikum som lar seg more over dette? Hvem vil egentlig, når man får tenkt seg om, være klakører for et slikt spetakkel? Men det finnes en mulig vei ut av uføret for direktør Beyer," skriver Bård Larsen i BT.

"Man skal selvsagt passe seg for å kritisere en oppsetning før den har funnet sted. Men at Festspillene velger å samarbeide med nordkoreanske myndigheter, for blant annet å markere grunnlovs­jubileet, fremstår unektelig som grotesk," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

"Dette er kunst for kunstens skyld, og ufarlig provokasjon pakket inn i betydningsfullhet. Like fullt fremstår det hele umoralsk og uten empati for det nordkoreanske regimets ofre. De fremstår som expendables for den som mest lar seg fascinere av den storslagne estetikken i Nord-Koreas propagandaspetakkel. Traavik betrakter Nord-Korea som en installasjon, en performance," skriver Bård Larsen i Dagbladet.

"Nistad lurer på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at vi lærer noe underveis?," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"At en anerkjent samtidskunstner samarbeider med et diktatur som Nord-Korea, vil være svært verdifullt for denne staten, og vil kunne ha som ringvirkning at andre gjør det samme. Resultatet vil bli en normalisering av vårt forhold til lederskapet i Nord-Korea, altså en stille aksept av den totalitære statens fremferd," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Kulturrådets Yngve Slettholm har, i sitt svar til min kritikk av Morten Traaviks Nord-Korea-prosjekt, selvsagt helt rett i at kunsten skal være fri. Men den må ikke nødvendigvis være statsfinansiert. Den dagen Kulturrådet støtter prosjekter som ser de lyse og menneskelige sidene av Gyldent Daggry - eller Guantánamo - kan vi tro på at dette bare handler om kunst," skriver Bård Larsen i Aftenposten.

"Isolasjon av Nord-Korea vil vi ikke ha, men så er det heller ikke utvekslingen av kunstneriske uttrykk som er Traaviks problem. Aftenposten oppsummerer det godt: "Traaviks forsøk på å nyansere bildet av landet resulterer i å nyansere bildet av det totalitære regimet i stedet." Bård Larsen svarer Morten Traavik og Per Ananiassen i Aftenposten.

"Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Han mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?," skriver Bård Larsen i Aftenposten.

"Det er ikke uvanlig innen konseptkunsten å bruke provokasjonen for å skape blest om seg selv og sin kunst. Det har etter hvert blitt vanskelig å finne temaer som virkelig provoserer. Noen velger å senke Kristus i urin, mens andre velger å fremstille Nord-Korea som et tegneserieland. Men bør undertrykkelse være gjenstand for postmoderne relativisering?," spør Bård Larsen hos NRK.