Lars Fr. Svendsen om kunst
Kunst blir ofte fremstilt som mer frihetlig enn andre menneskelige aktiviteter. Har vi noen grunn til å tro at det er slik? Og er det overhodet mulig å trekke et skille mellom det som er kunst og det som ikke er kunst?
Publisert: 16. september 2022
Den kanskje mest overbevisende redegjørelsen for hva som er kunst, ble gitt av kunstneren Donald Judd: Noe er kunst hvis noen sier at det er kunst.
Hvis det simpelthen er slik, må vi konkludere med at kunst ikke er noe spesielt. Og hvis kunst ikke er noe spesielt, så er vel heller ikke de som lager den, kunstnerne, særlig spesielle.
Imidlertid henger den romantiske kunstnermyten fortsatt igjen, slik at denne yrkesgruppen ofte fremheves som særlig viktige forvaltere av menneskelig frihet. I en norsk, kulturpolitisk sammenheng knyttes dette til et bestemt syn på penger: Private penger er en trussel mot kunstens og kunstnernes frihet mens penger fra det offentlige ikke skulle være det. Men uansett hvor pengene kommer fra, er det visse forventninger som skal oppfylles, en mottaker som skal tilfredsstilles for å ta regningen for gildet.
I motsetning til kunstnermyten, må vi vel si at kunstnere er omtrent like frie som mennesker som ikke er kunstnere. Og det skulle i grunnen være tilstrekkelig.
Ny episode av Civita-foredraget kan du høre her:
Relatert
The US at a Crossroads
Den amerikanske høyresidens radikale tankegods
Hvorfor er det så vanskelig å være vanlig ulykkelig?
Politikk og samfunnLars Fr. Svendsen om Seneca
Ola Svenneby og det nye Høyre