Jan Erik Grindheim
Professor i statsvitenskap (deltid)
Jan Erik Grindheim arbeider deltid i Civita og er ellers professor i statsvitenskap ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider Jan Erik primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Han har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var Jan Erik ansvarlig redaktør av tidsskriftet Stat & Styring, og fra 2013 til 2017 var han leder for Europabevegelsen i Norge.
Skrevet av Jan
EU demokratiseres, Norge marginaliseres
Neste helg skal det velges nytt Europaparlament. Hvorfor er ikke norske medier opptatt av hvordan det vil kunne gå? Dette er et valg som har direkte betydning for hvilke lover og regler som kan bli gjeldene her til lands i årene som kommer.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Er EU virkelig i dyp krise?
Jan Erik Grindheim kritiserer oppslag i Aftenposten.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jette F. Christensen: Demokratiet, det er oss – 10 svakheter i verdens beste folkestyre
Jette F. Christensen etterlyser ein debatt om forholdet vårt til EU.
En delt virkelighet – er det bra for demokratiet?
Hva var målet med Sørlandsnyhetene? Å påvirke valget, støtte kunstsiloen eller ødelegge for enkeltpersoner i lokalpolitikken?
DemokratiPolitikk og samfunnMedia
Norge bør søke medlemskap i EU
Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
EU og EØS
Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?
Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier i Dag og Tid 15. mars.
EU og EØS
Publikasjoner fra Jan
Hvorfor bør Norge søke medlemskap i EU?
Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Norske journalister går stadig mer til venstre – hva betyr det for den politiske journalistikken?
Hvordan skal vi forholde oss til at de politiske preferansene til norske journalister ser ut til å være langt mer i favør av partiene på venstresiden enn høyresiden? Kan vi stole på at journalistene refererer og kommenterer politikken så objektivt som mulig?
Politikk og samfunnMedia
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Forent i forskjellighet? Europaparlamentsvalget 23.-26. mai 2019
Ved valget i mai kan EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for EUs fremtid, og for Norges forhold til EU?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?
Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?
Norsk politikkPolitikk og samfunn