Velment, men dårlig idé fra Venstre
Det er ikke Venstres politikere som skal bestemme hvem som er kredittverdig, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 27. april 2018
Forrige uke var Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja ute med et velment forslag: Bankene skal pålegges å gjøre livet lettere for unge låntagere.
Norske banker er i dag pålagt strenge begrensninger for utlån. De må kreve 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig og har ikke anledning til å låne ut mer enn fem ganger kundens inntekt.
Dette kravet kan imidlertid fravikes i ti prosent av tilfellene (åtte prosent for lån i Oslo).
Gjeldsveksten i norske husholdninger har vært foruroligende høy de siste årene.
Selv om bankene i utgangspunktet bærer risikoen for sine egne utlån selv, vet vi at i en krisesituasjon kan det være nesten umulig for myndighetene å la en stor bank seile sin egen sjø. Om man likevel greier det, kan en bankkrise i verste fall påvirke resten av økonomien svært negativt.
Dermed bæres risikoen ofte i praksis av oss alle, og det kan være gode grunner til å innføre reguleringer som reduserer den såkalte systemiske risikoen. Så kan man alltid diskutere akkurat hvor strenge begrensningene bør være.
Begrensningene på bankenes mulighet til å utøve skjønn fører til at mange ikke får innvilget et lån av den størrelse de ønsker seg, selv om banken tror de ville vært i stand til å betjene lånet.
Dette gjelder mange unge mennesker, for eksempel nyutdannede, som typisk kan forvente lønnsvekst de kommende årene.
Men det kan også gjelde personer i helt ulike aldre og livssituasjoner som av ulike årsaker kan sannsynliggjøre at de vil ha høyere betjeningsevne enn hva dagens inntekt skulle tilsi.
Venstres Raja ønsker altså å spesifisere i boliglånsforskriften at blant disse er det de unge som skal prioriteres først, og muligens også at bankenes handlingsrom ikke bare kan, men skal utnyttes.
Detaljene er uklare, men det er uansett en dårlig idé.
Å vurdere kredittverdighet er bankenes kjernekompetanse. Skal man forsøke å holde på prinsippet om at de bærer egen risiko og er ansvarlig for egne beslutninger, bør man selvsagt også la være å styre disse beslutningene politisk.
En av mange årsaker til finanskrisen i 2007/2008 var at store banker i USA ble pålagt å låne ut penger til mellom- og lavinntektsgrupper som slet med å få innvilget boliglån. Det var velment økonomisk galskap.
Det er langt fra slike hodeløse beslutninger til Venstres mer forsiktige forslag. Likevel er de beslektet i iveren etter å detaljstyre markedet for å begunstige én bestemt gruppe. Hvis Venstre mener at boliglånsforskriften er for streng, bør de heller foreslå generelle oppmykninger.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 25.4.18.