Temaside: Civita om Piketty
Det er for tiden stor oppmerksomhet om Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century. Her har vi samlet noen av Civitas bidrag til denne debatten.
Publisert: 2. juli 2014
Her har vi samlet noen av Civitas bidrag til debatten om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century»:
Civita-notatet «Capital in the Twenty-First Century – Nyansering og mulige løsninger» presenterer fagsjef Marius Doksheim boken og Pikettys tall, teori og tolkninger. Notatet tar også for seg noen av innvendingene som er kommet frem i den internasjonale debatten, og viser tall for den norske utviklingen. I notatet foreslås også liberale løsninger for begrensede forskjeller. Notatet finnes her.
I notatet ”Pikettys sannheter og fataliterer”, skrevet av fagrådsjef i Civita Lars Peder Nordbakken, argumenteres det for at de mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver. Last ned her.
I ”Internasjonal stagnasjon og økende ulikhet” argumenterer Lars Peder Nordbakken for at Thomas Piketty argumenterer for ensidig for mer progressiv beskatning av inntekt og formue for å motvirke en tilsynelatende historisk lov om stadig større ulikheter, og derfor overser Piketty at den viktigste årsaken til at det i utgangspunktet skapes urimelige forskjeller, herunder mekanismer som både skaper store inntektsforskjeller, som forsterker insider-outsider-problemene i samfunnet og som dessuten undergraver økonomiens vekstkraft, er av strukturell art – og kun kan løses ved hjelp av liberal strukturpolitikk. Notatet kan lastes ned her.
I pamfletten Rettferdighet presenterer Lars Svendsen de mest sentrale teoriene i den filosofiske litteraturen og tar opp en del av de innvendingene som er rettet mot dem. Han ser også kort på spørsmål om fordeling av goder mellom ulike samfunn, dvs. internasjonal rettferdighet, og fordeling av goder over generasjoner.
I notatet «Thomas Piketty – ett år etter» ser vi på hvor debatten blant forskerne nå står. Notatet presenterer noen av forskningsbidragene som har kommet. «Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse,» skriver Piketty i sin bok. Det har nok større betydning for hans egen analyse enn han selv var klar over. Utfordringen fremover må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste. Ulikhetsdebatten må også dreie seg om eierskap til bolig og eiendom, og derfor ser vi på noen mulige retninger for videre søken etter løsninger for å hindre for store ulikheter og spre velstand. Notatet kan lastes ned her.
Ti år etter at boken først skapte debatt, har Marius Doksheim oppsummert den faglige debatten om den i dette notatet.
I tillegg har vi skrevet en rekke innlegg om boken:
– Kristin Clemet og Marius Doksheim skrev 10.6. i Aftenposten om forskjellene i Norge: https://www.civita.no/2014/06/10/sma-endringer-i-de-okonomiske-forskjellene. Clemet er også blitt intervjuet om det samme: http://www.aftenposten.no/okonomi/Vil-utjevne-ved-a-fjerne-formuesskatten-7609247.html#.U7PB-hZLdO4
– Marius Doksheim skrev 12.6. i Klassekampen om hvilke forskjeller som er akseptable og ikke: https://www.civita.no/2014/06/12/ulikhet-og-rettferdighet. Doksheim ble også intervjuet i Klassekampen om samme tema: http://www.klassekampen.no/article/20140625/ARTICLE/140629958
– Doksheim hos Minerva om «10 grunner til at vi ikke er på vei tilbake til Downton Abbey»: https://www.civita.no/2014/06/18/10-grunner-til-at-vi-ikke-er-pa-vei-tilbake-til-downton-abbey
– Clemet i Dagens Næringsliv om at at forskjellene internasjonalt reduseres: https://www.civita.no/2014/05/08/forskjellene-krymper
– Doksheim på NRK Ytring med anmeldelse av boken: https://www.civita.no/2014/04/29/piketty-de-rike-og-resten
– Clemet svarer Morgenbladet, som mente vi forsøkte å «drepe debatten med fakta»: https://www.civita.no/2014/06/17/angst-for-kunnskap-om-ulikhet
– Doksheim svarer Marte Gerhardsen fra tankesmien Agenda, som anklaget Civita for å forsøke å gjøre debatten irrelevant for Norge: https://www.civita.no/2014/06/30/ulikhet-piketty-og-norge
– Hør også filosof Lars Svendsen i NRK Ekko om Piketty og forskjeller: https://www.civita.no/2014/05/07/piketty-lars-svendsen-i-nrk-ekko
– Kristin Clemet skriver i Manifest Tidsskrift om hvor stor grad av ulikhet som kan aksepteres i et samfunn: https://www.civita.no/2014/10/13/hvor-stor-grad-av-ulikhet-er-akseptabelt-i-et-samfunn Lars Svendsen skriver om det samme her: https://www.civita.no/2014/10/07/hvor-mye-ulikhet-taler-vi
– Marius Doksheim skriver om annen viktig ulikhetslitteratur her: https://www.civita.no/2014/09/01/viktigere-enn-piketty
– Villeman Vinje skriver om ulikhet og den norske formuesskatten: https://www.civita.no/2014/08/05/formuesskatt-og-ulikhet
– Marius Doksheim skriver om Piketty og debatten i Nettavisen: https://www.civita.no/2014/07/16/okonomiske-forskjeller-og-thomas-piketty-et-liberalt-perspektiv
21.08.14 arrangerte Civita et frokostmøte om Piketty og hans forsknings betydning for Norden. Et opptak av møtet kan sees her.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
