Vi trenger barnehagekonsernene

Hurdalsplattformen og dens inspirasjonskilde representerer et angrep på noe som faktisk er en nødvendighet i norsk barnehagesektor.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 27. oktober 2021

Den nye regjeringen vil ha en ny kurs i barnehagepolitikken. Plattformen for regjeringen bør ses i sammenheng med det såkalte Storberget-utvalget, der flertallet kom med en rekke drastiske forslag til endringer i barnehagesektoren. Både flertallet i Storberget-utvalget og regjeringen har det til felles at det er de kommersielle kjedene de vil til livs.

Vi kan nærmest få inntrykk av at et konsern ikke er en rasjonell organisasjonsmodell, men snarere en slags ond kraft. Konsekvensen blir en total mangel på konsekvensvurderinger av forslagene, noe som er utdypet i et nylig utgitt Civita-notat.

Regjeringen og Storberget-utvalget vil blant annet gi kommunene større mulighet til å styre finansiering og krav til private barnehager. Innenfor dagens system er det statlig bestemte finansieringssystemer og regler som regulerer rammene for private barnehager. Det betyr at barnehagekjedene kan la hver enkelt barnehage fokusere på barna og driften av barnehagen.

Kjedene har en felles sentraladministrasjon som sørger for administrativ støtte og hjelp til å følge lover og regler, samt økonomistyring.

Når det gjelder kvalitet i barnehagesektoren, kan også små, enkeltstående private barnehager være helt avhengige av å tilhøre et større nettverk for å kompensere for beskjedne styrings- og utviklingsressurser.

Med forslaget fra Storberget-utvalget, som regjeringen sier at den vil arbeide videre med, legges det opp til forskjellige regler og retningslinjer i landets kommuner. Som en konsekvens av dette blir det langt vanskeligere å drive barnehager på tvers av kommunegrensene og å være organisert i større enheter.

Mye av den kvalitetsutviklingen som har skjedd i sektoren det siste tiåret, blant annet som følge av at de store aktørene kan drive med stordriftsfordeler, vil trolig forsvinne, dersom forslagene fra utvalget følges.

Regjeringen bør merke seg at flertallet i Storberget-utvalget overhodet ikke drøfter slike sannsynlige negative effekter på samfunnsøkonomisk effektivitet og kvalitetsutvikling.

Det vil være uheldig dersom alle private barnehager i fremtiden vil tilhøre én eller to kjeder. Men slik er det ikke, og kommunalt drevne barnehager vil uansett bidra til at det er flere tilbydere. Det er riktignok blitt en større konsentrasjon i eierskapet blant de private barnehagene. Men dette skyldes ikke nødvendigvis at små privateide og ideelle barnehager er blitt skvist ufrivillig ut av store, «onde» barnehagekjeder, slik mange liker å etterlate et inntrykk av.

Det er heller slik at flere forskrifter og lover, samt ønsket om mer komplekse tjenester, har sørget for større innslag av kommersielle kjeder, nettopp fordi de har kompetanse og økonomiske forutsetninger for å kunne levere tjenester i tråd med kravene som blir satt av myndighetene.

Utviklingen med flere kjeder skyldes altså nye reguleringer og økte krav, til både kvalitet og risiko, fra det offentlige.

For få år siden gikk om lag en fjerdedel av de private barnehagene med underskudd. I dag har andelen økt til om lag en tredjedel. Allerede i dag går altså en rekke private barnehager med underskudd. Med Storberget-utvalgets forslag vil trolig en stor andel av dagens private barnehager forsvinne over tid, fordi økonomien og tilskuddene i mange kommuner ikke vil være på et bærekraftig nivå.

Dette vil gå ut over mangfoldet, blant annet fordi tre av fire profilbarnehager, altså barnehager som har en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet, er private.

Når private barnehager legger ned, vil driften i de fleste tilfellene måtte overtas av kommunene, ikke av andre private eller ideelle organisasjoner.

Når kommuner overtar barnehager fra kirken eller andre typer profilbarnehager som ikke klarer å drifte lenger, blir disse svært ofte til en ordinær kommunal barnehage og mister sin profil. Det blir færre naturbarnehager, gårdsbarnehager, tro- og livssynsbarnehager og så videre.

Bredden og mangfoldet i barnehagetilbudet blir altså fattigere.

Med lavere inntekter, høyere kostnader og mindre forutsigbare rammebetingelser, reduseres mulighetene for at profilbarnehager i stedet blir overtatt av en kommersiell kjede, som kan videreføre barnehagens særpreg og profil gjennom dens organisasjon. De vil trolig selv heller måtte innskrenke.

Konsekvensene kan bli at de lokale særpregene for en rekke barnehager blir borte. Er det virkelig noe som regjeringen ønsker?

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 25. oktober 2021.