Graviditet – en sykdom?
På få år har gravide gått fra å være friske til å være syke. Det gjør at mange er sykmeldt store deler av svangerskapet. Hvordan skal man tolke denne økningen i sykefravær blant gravide?, skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.
Publisert: 13. mai 2015
Vi har en av verdens rauseste foreldrepermisjonsordninger og en av verdens rauseste sykelønnsordninger. Blir du gravid i Norge, er sjansen for at du er lenge borte fra aktivitet i utdanning eller arbeid svært stor.
Nylig publiserte Frischsenteret en rapport om sykefraværsforskjeller mellom kvinner og menn, «Kan kjønnsforskjellen i sykefravær forklares av holdninger, normer og preferanser?».
Det korte svaret forskerne gir, er nei. Noen små forskjeller i holdninger mellom menn og kvinner finnes, men de bidrar ikke til å forklare forskjellene mellom kjønnene i sykefraværet.
Forskerne skriver: «Våre funn, tatt på største alvor, betyr at om en tar en representativ mann og kvinne, fra samme jobb, med samme alder, utdanning m.m., og med samme holdninger/preferanser, er kvinnen 2,7 prosentpoeng mer sykmeldt enn mannen, av årsaker vi ikke kjenner. Videre undersøkelser gir heller ingen holdepunkter for å si at kjønnsforskjellene er knyttet til holdninger, normer og preferanser.»
Rapporten slår fast at en viktig faktor til forskjellene i fravær mellom kvinner og menn er graviditeter. Sykefravær blant kvinner mellom 20 og 39 år som skyldes graviditet, forklarer opp mot 60 prosent av forskjellene i fravær mellom kvinner og menn. Hva resten av forskjellen skyldes, kan ikke forskerne gi svar på. Den såkalte X-faktoren er der fremdeles.
Graviditet er en så viktig forklaring på forskjeller i sykefravær at det er verdt å se nærmere på. Har graviditet alltid betydd høyt sykefravær? En artikkel fra 2012, «Sykefravær rundt større livshendelser» i Tidsskrift for Den norske legeforening av Simen Markussen og Ole Røgeberg, går nærmere inn på utviklingen i sykefraværet i forbindelse med graviditet. Hovedkonklusjonen her er at sykefraværet i forbindelse med graviditet har økt betydelig fra 1993 til 2005, den samme perioden som foreldrepermisjonen også ble økt betydelig (fra 22 uker 1988 til 42 uker i 1993, til 49 uker i dag). Gravides sykefravær var 15,4 prosentpoeng høyere enn kontrollgruppen i 1993 og tilsvarende økt til 24,8 prosentpoeng i 2005. De gravides sykefravær (andel dager sykmeldt) gikk fra å ligge på rundt 18 prosent i 1993 til 30 prosent i 2005. Til sammenlikning økte kontrollgruppens fravær fra 2,7 prosent i 1993 til 5,2 prosent i 2005.
Hvordan skal man tolke denne store økningen i sykefravær blant gravide? Forskerne mener det ikke skyldes dårligere helse, eller endret sammensetning av arbeidsstokken (ulike arbeidstakere og arbeid i 1993 og 2005), eller endrete medisinske konsekvenser av graviditet. Økningen er minst like stor hos unge gravide som blant eldre gravide. De sistnevnte er naturlig nok mer i faresonen biologisk enn de yngre, og når flere eldre blir gravide, kunne det forklart økningen i sykefraværet. Det gjør det ikke.
Forskerne tror derimot det skyldes endrede holdninger hos arbeidstaker og sykemelder (gjerne fastlegen), eller vekselvirkningen mellom dem. Det ser ut til at graviditet i større grad behandles som en sykdomstilstand enn tidligere.
Vi finner det igjen i foreldrepermisjonen. Tre uker før fødsel må mor begynne å ta ut permisjon, enten hun er frisk eller sykmeldt. Det er en glidende overgang for mange fra sykmelding til foreldrepermisjon. Som en fastlege sa til meg: «Du kan teoretisk være sykemeldt i mye av svangerskapet basert på subjektive kriterier og plager og likevel ha krav på full opptjent ytelse som om du hadde jobbet hele svangerskapet.»
Dersom økningen i sykmelding blant gravide skyldes en holdningsendring fra å se på gravide som friske til å se på dem som syke, kunne man vurdere å ta bort kravet om at kvinnen må begynne foreldrepermisjonen tre uker før terminen, og at hun heller får dem etter fødselen. Da vil man sende et signal om at en gravid kvinne er en frisk kvinne. Friske kvinner vil ikke ha problemer med å være i aktivitet, og statistikkene viser at de som vil, blir sykmeldt uansett, også lenge før de tre siste ukene.
En oppmuntring til friske gravide vil være første skritt på veien til å finne ut mer om holdningene som er i spill når det gjelder gravide og sykefravær. Et eksempel på en holdningsendring har vist seg på arbeidsplasser der jordmødre enten er på besøk eller er tilknyttet arbeidsplassen. Det har en positiv effekt på sykefraværet og bidrar til en større forståelse av at det er trygt å være gravid. Gravide er i utgangspunktet friske, ikke syke.
Innlegget er publisert i Vårt Land torsdag 4. juni og på Fastings blogg 13.05.15.