Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Publisert: 16. oktober 2024
Regjeringen foreslår å øke oljepengebruken med over 43 milliarder kroner. Det er ikke bærekraftig.
Forrige mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
Dagen etter skrev Aftenposten om «Jammerdalen Norge»; om alle organisasjonene som syter og klager og «krever mer av alt».
Alle syns de får for lite. Og som Aftenposten lett ironisk konstaterte: «Det er forunderlig, hvor lite staten får ut av 2020,8 milliarder neste år.» Knapt noen sektor får det som trengs. Alle vil ha mer.
Aftenposten har rett, men er ikke helt uskyldig selv.
Begeistret over å få en eksklusiv nyhet
I ukevis har vi nå vært presentert for en stri strøm av budsjettlekkasjer. Økte offentlige utgifter presenteres nesten alltid som gladnyheter, og mediene selv fremstår som ukritiske mikrofonstativer. De er så begeistret over å få en eksklusiv nyhet at de aksepterer å få forsiden av medaljen uten å kjenne til baksiden.
Alle regjeringer lekker godbiter fra budsjettet før det legges frem. Men i år tror jeg det må være satt rekord. Det har vært så mange lekkasjer at det nesten bare var baksiden igjen da budsjettet endelig ble presentert.
Til slutt snublet både finansministeren og NRK i tallene og presenterte en lekkasje som viste seg å være falsk. En vanlig borger som tjener 700.000 kroner, trodde en stund at hun ville få ti ganger så mye skattelette som hun faktisk får.
Ikke direkte opplysende språk
Innimellom er dekningen infantil.
I Dagsrevyen var et av hovedoppslagene et intervju med fire barn. «I dag kommer statsbudsjettet, og da skal pengene fordeles i landet vårt», forklarte journalisten, som deretter spurte hva barna ville bruke pengene på.
De foreslo, helt i tråd med de voksnes manus, at de burde få gratis skolemat, gratis fritidsaktiviteter og flere ungdomsklubber.
Hvilke forestillinger barna har om hvor pengene kommer fra, eller hvilke konsekvenser det har at alle får, vet jeg ikke. Språket som brukes, er ikke direkte opplysende.
I mediene får vi høre at regjeringen vil «gi» mer til barnefamiliene og «gi» skattelettelser. De «gir», og vi «får», som om alle pengene i utgangspunktet er regjeringens eller statens penger.
Men hvis regjeringen vil «gi» skattelettelser, så betyr det jo bare at vi som borgere, familier og bedrifter beholder mer av våre egne penger. Og hvis regjeringen vil «gi» mer til bøndene eller barnefamiliene, er det våre skattepenger eller vår felles formue som brukes.
Enormt mye penger til all verdens formål
Det er antagelig ingen andre demokratiske land som har et større statsbudsjett enn Norge har, målt i forhold til landets økonomi.
Den offentlige utgiftsveksten bare fortsetter, og det bevilges enormt mye penger til all verdens formål.
Det finnes antagelig heller ingen andre demokratiske land der staten bruker mer pr. innbygger på for eksempel utdanning, helse, samferdsel eller kultur.
Norge har, ikke overraskende, også et av verdens høyeste skatte- og avgiftsnivåer.
Det er likevel ikke nok til å finansiere vår offentlige sektor. Cirka en fjerdedel av statsbudsjettet hentes derfor fra Statens pensjonsfond utland, altså Oljefondet. Andre land må nøye seg med de skatteinntektene de har, eller låne penger.
Vårt naboland Danmark er et interessant eksempel på et mer vanlig land.
Danmark har en sunn økonomi og har lenge greid seg godt uten å låne penger. Men nå har de tatt opp lån for å kunne hjelpe Ukraina. Som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) hjelper de Ukraina fire ganger så mye som Norge gjør. Samtidig er det vanskelig å tro at den danske velferdsstaten er dårligere enn den norske.
Ikke bærekraftig oljepengebruk
I den såkalte Perspektivmeldingen, som regjeringen nettopp la frem, ble det anslått at vi i årene 2025–2033 kan øke oljepengebruken med 13 milliarder kroner pr. år uten å svekke velferdsstaten. I budsjettet som nå er lagt frem, foreslår regjeringen å øke oljepengebruken med over 43 milliarder kroner.
Det er minst tre grunner til at dette ikke er bærekraftig.
- For det første vil en så høy pengebruk påvirke økonomien negativt. Norge mangler ikke penger, men det er knapphet på arbeidskraft. Hvis staten vil bruke mer penger, må vi også øke tilbudet av arbeidskraft. Hvis ikke risikerer staten å tappe næringslivet for arbeidskraft. I budsjettforslaget går det i motsatt retning. Utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger vokser kraftig, fordi stadig flere arbeider lite eller ingenting.
- For det annet vil en så høy pengebruk bety at vi overlater store problemer til kommende generasjoner, altså de barna som Dagsrevyen intervjuet. Vi har lenge visst at den demografiske utviklingen, med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, vil gjøre det problematisk å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Men fordi Oljefondet har vokst mye mer enn ventet, kunne vi ha greid å redusere dette problemet. Nå viser det seg at inndekningsbehovet i 2060 i stedet er blitt større. Årsaken er den sterke veksten i offentlige utgifter og at handlingsrommet i økonomien i svært liten grad er blitt brukt til skattelettelser.
- For det tredje har vi et produktivitetsproblem, altså problemer med å utnytte ressursene våre stadig bedre.
Mens produktivitetsveksten i samfunnet som helhet trender mot null, kan vi ha et stort produktivitetsproblem i offentlig sektor. Det er ikke lett å måle, men det er mistenkelig at de offentlige tjenestene ikke er mye bedre i Norge enn de er i våre naboland når vi bruker mye mer penger.
Vanskeligere å bake kaken større
Norge har greid å forvalte rikdom fra naturressurser på en god måte. Vi etablerte Oljefondet, og vi fikk en handlingsregel for bruk av oljepenger.
Men i dag er Oljefondet blitt så stort at handlingsregelen ikke lenger legger noen nevneverdig demper på utgiftene. Samtidig er fristelsen til å bruke stadig mer penger så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Dette vil påvirke vekstevnen i økonomien negativt. Det blir vanskeligere å bake kaken større.
Næringslivet hemmes av at uforutsigbarheten er blitt større og av at det er blitt mer risikofylt å investere. Norskeide private bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske og offentlig eide bedrifter har. Samtidig er det innovative entreprenørskapet svakt.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) snakket mer om fordeling enn om verdiskaping da han la frem budsjettet. Men vi trenger også å skape verdier. Det er bedre at bedriftene betaler mindre skatt enn at de får subsidier.
Vil de borgerlige greie å bruke mindre?
De borgerlige partiene har kritisert regjeringens pengebruk. Nå skal de legge frem sine alternative budsjetter.
Vil de greie å bruke mindre? Og greier de å bruke pengene på en måte som i større grad styrker vekstevnen i økonomien?
Det gjenstår å se, men temaet bør bli viktig før valget i 2025.
Teksten er publisert i Aftenposten 14.10.2024.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
