Pensjon: Uforståelig av LO-økonom
Min vurdering av at en slik utvidelse av OTP hører hjemme innen en trepartsramme ligger fast selv om skulle være arbeidsgiversiden som er uenige i det, skriver Steinar Juel.
Publisert: 2. november 2018
LO-økonom Ellen Bakken kommenterer i et DN-innlegg 26. oktober en kommentarartikkel jeg hadde 16. oktober om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og folketrygden. Jeg var kritisk til at spørsmålet om opptjening av OTP fra første krone er blitt en sak i Stortinget uten at partene er enige om en slik løsning. Bakken sier at det var arbeidsgiversiden som ikke ønsket å forhandle om spørsmålet og mente saken hørte hjemme i Stortinget. I kommentarartikkelen rettet jeg ikke pekefingeren mot noen enkeltpart i arbeidsmarkedet. Min vurdering av at en slik utvidelse av OTP hører hjemme innen en trepartsramme ligger fast selv om skulle være arbeidsgiversiden som er uenige i det.
Ellen Bakken mener det ikke er grunnlag for å hevde at folketrygden har en sterkt inntektsutjevnende profil, en profil som også er der når man legger til dagens OTP. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan hun kan hevde det. Middel- og høyinntektsgrupper får, og vil få, betydelig lavere pensjon fra folketrygden og OTP i forhold hva de hadde i arbeidsinntekt, enn det lavinntektsgrupper gjør. Beregninger publisert av Stian Nicolaisen og Nils Martin Stølen (i Søkelys på arbeidslivet nr. 1-2, 2016) viser at det også er tilfellet når en foretar livsløpsberegninger. Det som synes å kunne diskuteres, avhengig av beregningsmåte, er om folketrygden er blitt mer eller mindre utjevnende som følge av pensjonsreformen. Legger en til grunn Iivsløpsberegninger virker utbetalingene fra folketrygden, ifølge Nicolaisen og Stølen, enda mer inntektsutjevnende etter reformen enn før.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 31.10.18.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
