Pensjon fra første krone
Fordelingsprofilen på folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon samlet kan vanskelig sies å være sosialt skjev. Steinar Juel i DN.
Publisert: 18. oktober 2018
I vårens forhandlinger med NHO fremmet LO krav om at OTP måtte gjelde fra første krone. Det ble ikke enighet om dette, men Arbeiderpartiet og SV har fremmet forslag om det i Stortinget. Det er flere sider ved dette som er problematisk.
Endringer i velferdsordninger som fullt ut finansieres av enkeltbedrifter er spørsmål som typisk bør avklares innenfor en trepartsramme. Partene bør forhandle om de ønsker at noe av lønnsvekstrammen skal tas ut i bedret OTP eller ikke, og så eventuelt be regjering og storting om å tilpasse lovverket. Det er nemlig ikke noen «superprofitt» i bedriftene som det kan tas av for å finansiere tillegg i tjenestepensjonsordningen.
Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskapstall viser at andelen av fastlandsbedriftenes verdiskaping som går til de ansatte i form av lønn med videre, er relativt høy historisk sett. Dersom Stortinget skulle vedta at OTP skal gjelde fra første krone, uten at partene er enige om det, kan det bli vanskelig å få aksept for at lønnstilleggene i etterfølgende oppgjør må bli lavere.
Sett isolert, kan det virke underlig at OTP ikke opptjenes fra første krone. OTP-ordningen må imidlertid ses i sammenheng med alderspensjonen fra folketrygden, som har en sterkt utjevnende profil, og over tid er blitt stadig mer utjevnende.
I 1967, da folketrygden ble vedtatt, var det i tillegg til en minstepensjon, sterkere proporsjonalitet mellom yrkesaktives lønn og den pensjonen en ville få, enn tilfellet er i dag. Det ble opptjent pensjon på inntekt til og med tolv ganger grunnbeløpet. Nå opptjenes det pensjon kun på inntekt opp til 7,1 G. Den største utjevningseffekten kommer imidlertid av at nivået på minstepensjonen er hevet kraftig, fra én G i 1967 til om lag to G for enslige i dag.
Effektene av endringene etter 1967 og frem til 2010-reformen, var at maksimal pensjon fra folketrygden ble redusert til litt over det dobbelte av minstepensjonen, fra vel fire ganger i 1967. (Gjelder enslige pensjonister som går av ved 67 år.) Så sant man fremover ikke står lenger i jobb, vil forholdet mellom maksimal pensjon og minstepensjon fra folketrygden, falle ytterligere. Pensjonsreformen av 2010 innebar at man måtte stå lenger i jobb for å oppnå samme pensjonsnivå som tidligere. Å få folk til å stå lenger i jobb var da også noe av formålet med reformen.
En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet kom i 2016 med en rapport om privat pensjonskonto. Figurene er hentet fra rapporten, og viser hvor høy pensjon personer på ulike inntektsnivåer (angitt i antall G) får fra folketrygden og fra minimums-OTP. Figur 1 angir dekningen når OTP bare gjelder for inntekt over én G, og i figur 2 når OTP gjelder fra første krone.
Figurene viser at folketrygden virker svært inntektsutjevnende. En person med lønnsinntekt på tre G i året (snaut 300.000), får en folketrygdpensjon tilsvarende 77 prosent av inntekten som yrkesaktiv. En med lønnsinntekt på 970.000 (ti G) får en folketrygdpensjon tilsvarende 38 prosent av inntekten, eller snaut 370.000 kroner. Figur 1 viser at minimums-OTP i dag gir litt høyere dekning for alle, men litt mer for de med inntekt over fem G enn for de under. Effekten av at OTP opptjenes fra én G er at ordningen motvirker litt av folketrygdens sterke degressive profil.
Figur 2 viser hvordan en OTP-opptjening fra første krone ville løftet dekningsgraden for de med inntekt på cirka 300.000 med to prosentpoeng til 85 prosent. Høyinntektsgrupper får også høyere dekningsgrad, men økningen blir om lag det halve av den for lavinntektsgrupper.
Når noen kan forvente lav pensjon i kroner, er det fordi de har hatt lav inntekt som yrkesaktiv. Pensjonsdekningen er svært høy for lavinntektsgrupper. Har en bedrift OPT med syv prosent innbetaling, er dekningsprosenten i dag nær hundre prosent for de med 300.000 i inntekt, og den ville blitt mer enn hundre prosent dersom OPT opptjenes fra første krone. Fordelingsprofilen på folketrygden og OTP samlet kan vanskelig sies å være sosialt skjev.
Det kan være at lavinntektsgrupper heller ville ønsket noe høyere lønn i dag, enn litt bedre pensjon om noen tiår. For å få frem denne valgsituasjonen hører spørsmålet om opptjening til OTP fra første krone hjemme i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv tirsdag 16. oktober 2018.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
