Hvilket faglig grunnlag har politidirektøren?

Utvalget konkluderer, som ventet, med at bruk av ulovlige rusmidler bør avkriminaliseres. Det forblir et åpent spørsmål hvilket faglig grunnlag politidirektøren har for å konkludere slik hun gjør.

Torstein Ulserød

Publisert: 29. desember 2019

I et innlegg i Aftenposten 20. desember svarer politidirektør Benedicte Bjørnland på mitt innlegg (18. desember) om politiets rolle i rusdebatten. Dette var en kommentar til en kronikk Bjørnland hadde på NRK Ytring 16. desember. Bjørnland skriver at det er naturlig at politiet tar del i ordskiftet når fremtidens ruspolitikk skal utformes. Også Øistein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, undrer seg i et innlegg 21. desember over at jeg angivelig mener at det er «upassende» i seg selv at en politidirektør har oppfatninger om ruspolitikken. Det mener jeg selvsagt ikke, og jeg har heller ikke hevdet at politidirektøren ikke kan eller bør delta i denne debatten. Bjørnland har ytringsfrihet som alle andre, og det er selvsagt også slik at hun og andre i politiet har relevante innspill å komme med i samfunnsdebatten om ruspolitikk.

Men Bjørnland valgte å gå ut i mediene tre dager før rapporten fra utvalget for rusreform ble offentliggjort, og slo fast at politiet mener avkriminalisering «ikke er riktig svar på narkotikautfordringene». Det er dette som er spesielt. Rusreformutvalget leverte 19. desember en svært grundig gjennomgang av norsk narkotikapolitikk og erfaringer med reformer i andre land. Utvalget konkluderer, som ventet, med at bruk av ulovlige rusmidler bør avkriminaliseres. Det forblir et åpent spørsmål hvilket faglig grunnlag politidirektøren har for å konkludere slik hun gjør.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 27.12.19.