Hvem skal hjelpe eldre?
Så mange som mulig bør få muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker det. Det er ikke bare ut fra et bekvemmelighetsmål om å slippe å bygge sykehjem, men fordi det er et uttrykt ønske fra svært mange nordmenn, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Publisert: 23. mai 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Som jeg skrev i Dagbladet i dag: Vi kan ikke basere fremtidens eldreomsorg på at én av tre velger et helse- og omsorgsyrke. Den demografiske omveltningen Norge står ovenfor, er en varslet endring. I kontrast til andre typer av krevende utfordringer, for eksempel finansielle, skiller denne seg ut ved en fullstendig mangel på uenighet. Grunnen er enkel. Prognosene for befolkningen i Norge frem mot 2040 inneholder svært lite usikkerhet; de som blir eldre, lever allerede i dag.
Mange av dem som velger helse- og omsorgsyrker, vil arbeide ved sykehjem. Dersom vi skal opprettholde dagens dekningsgrad på 18 prosent for sykehjemsplasser, må vi bygge ut over dobbelt så mange sykehjemsplasser som vi har i dag frem mot 2040. Hvis vi ikke bygger ut flere plasser, vil dekningsgraden være under ni prosent i 2040. Mer om dette kan du lese i Civitanotatet Fremtidens eldre.
Det er enda et incentiv til at så mange som mulig får muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker det. Det er ikke bare ut fra et bekvemmelighetsmål om å slippe å bygge sykehjem, men fordi det er et uttrykt ønske fra svært mange nordmenn. Da har vi to muligheter: finne teknologiske løsninger som hjelper til med alt fra kommunikasjon med lege til alarmer som går hvis noe går galt eller finne ut hvordan vi skaffer mennesker til pleie og til ulike former for omsorg og hjelp. Ofte trengs begge deler.
Den første muligheten er det mange som har stor tro på. Paul Chaffey og Daniel Ras-Vidal i Abelia skriver i Finansavisen at en ny undersøkelse viser at nærmere 80 prosent mener ny teknologi kan videreutvikle velferdsstaten. Den andre muligheten er å finne flere mennesker som vil arbeide i helse- og omsorgssektoren. Noen av dem må ha medisinsk utdannelse for å kunne utføre medisinsk pleie i hjemmet.
Men, ikke alle eldre trenger pleie. Som jeg har skrevet om på et blogginnlegg tidligere, er det mange ulike oppgaver som kan løses uten at man har medisinsk bakgrunn. Hvor får vi dem fra? Hvilke arbeidskontrakter tilbyr vi dem? Det er de relevante spørsmålene i au pairdebatten jeg har deltatt i den siste uken. I stedet for å skyte ned forslag til alternativ hjelp, er det mer konstruktivt å se om au pairkontraktene fungerer tilfredsstillende, om de skal endres, om boligkravet skal fjernes, om det kulturelle kravet skal fjernes, og, til syvende og sist, om vi skal tillate at også au pairer, eller hjelp i hjemmet, skal få komme til Norge fra land utenfor EU.
Innlegget er publisert på Fastings blogg hos Nettavisen 23.5.13.
Relatert
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Velferdsstaten er et pyramidespill
Mer menneskelig kontakt krever nye tanker
Irrasjonalitet satt i system
