Et nullsumspill?
Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.
Publisert: 13. januar 2022
Runar Døving (Klassekampen 8. januar) har rett i at et mål om at alle skal eie sin egen bolig, er lite realistisk. Det er heller ikke viktig at absolutt alle må eie. I noen situasjoner kan det beste være å leie, for eksempel om en bor et sted over en kortere periode. Det er også slik at noen ønsker å spare sine penger i andre ting enn bolig – næringsvirksomhet, aksjer, eller edle metaller, for den saks skyld.
Det er fullt mulig å argumentere godt for at våre folkevalgte bør endre skattepolitikken. I dag betaler man langt mer i skatt på utbytte fra aksjeinvesteringer enn man betaler på rente- og eiendomsinntekter. Slik trekkes kapital mot eiendom i stedet for annen næringsvirksomhet. Dette gapet bør kanskje lukkes. Rentefradraget, verdsettingsrabatten i formuesskatten og ingen gevinstbeskatning på primærbolig, gjør også at det i dag er mer gunstig å investere i bolig, enn for eksempel i aksjer. For å hindre overinvestering i bolig, kan det være aktuelt å likestille skattleggingen av bolig med andre investeringsobjekter.
Problemet jeg har med Døvings første innlegg (Klassekampen 4. januar) er at han fremstiller det som om det norske boligmarkedet har spilt fallitt. Men i det store og hele er det norske boligmarkedet en stor suksesshistorie, mye takket være Willoch-regjeringens dereguleringer i 1980-årene. Det er nokså unikt at vi har en så stor selveiende befolkning. Og det bidrar med en rekke positive konsekvenser, som jeg forsøkte å forklare i forrige innlegg (Klassekampen 7. januar).
Nå er det riktignok flere som ikke har mulighet til å eie bolig og i stedet må leie. Men skal vi følge Døvings logikk (boligmarkedet er «beviselig» en dårlig ordning for befolkningen), så er det et onde at om lag 80 prosent eier sin egen bolig, fordi om lag 20 prosent leier. Det blir som å hevde at det er ille at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom har sunket kraftig siden 1980 (ikke medregnet pandemi), fordi noen mennesker har blitt mye rikere i samme periode. Men verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.
Innlegget var publisert i Klassekampen 11. januar 2022.