Byråd på ville veier

Oslo kommunes nye boligselskap skaper flere problemer enn det løser.

Publisert: 28. desember 2021

Byrådet i Oslo har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023. Dette skal skje gjennom mer bruk av den såkalte tredje boligsektor – en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene.

Ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor. Men mandag lanserte byrådet et nytt boligselskap sammen med Obos, Oslobolig, som skal gi Oslo-folk som ellers ikke får lån, hjelp inn på boligmarkedet. Opprettelsen av selskapet er én av pilotene byrådet jobber med innenfor den tredje boligsektor.

Helt konkret vil Oslobolig kjøpe prosjekterte og nybygde boliger i Oslo fra utbyggere og selge disse boligene videre til kjøpere i den definerte målgruppen. Selskapet ønsker i første omgang å nå førstegangskjøpere med brutto inntekt som er lavere enn 600.000 kroner, samt personer som nå ikke eier bolig (men som kan ha eid tidligere) og har lavere bruttoinntekt enn 750.000 kroner.

Til å begynne med vil Oslobolig tilby boliger der kundene får kjøpe minst halvparten av boligen. Resten leier de fra selskapet, og senere kan de kjøpe en større andel av boligen.

Felles for dette pilotprosjektet og andre modeller innenfor den tredje boligsektor er at personer med lite egenkapital, men fast inntekt og god betjeningsevne, kan få et delvis innpass i boligmarkedet og slik få ta del i en eventuell prisoppgang.

Problemene

Et problem med en slik løsning er at kjøperen ikke eier hele boligen. Dette kan by på juridiske utfordringer. Videre skal kommunen inn i selskapet med kapital (les: skattepenger). Alle som vet litt om offentlig næringsvirksomhet, vet at politikere og byråkrater ofte ikke har den beste kompetansen til å bruke skattebetalernes penger på forretning.

For dem som får mulighet til å kjøpe bolig til slike vilkår, vil det like fullt være gunstig. De vil få en fot innenfor i boligmarkedet, uten å måtte stille med i nærheten av like mye egenkapital som normalt blir krevd av banker.

Andre vanlige folk vil derimot komme tapende ut.

Dette vil nemlig direkte ramme andregangskjøpere og innflyttere til byen som konkurrerer om de samme boligene. De som får hjelp av selskapet, har normalt ikke råd til å kjøpe bolig. Når disse får kjøpe en andel av boligen til en rimeligere pris, får de en fordel på bekostning av andre boligkjøpere som normalt ville hatt råd til å betale fullpris for den samme boligen.

Flere boliger i kommunalt eie vil videre føre til at tilbudet i det private markedet reduseres, som igjen vil føre til økte boligpriser. På den måten vil noen mennesker som normalt har råd til å kjøpe bolig, ikke lenger ha råd til å komme inn på boligmarkedet.

Den virkelige løsningen

Det som først og fremst presser prisene opp, er at mange mennesker, særlig unge, skal inn på det samme markedet. Det er ubalansen mellom tilbudet og etterspørselen som primært har resultert i økte priser. Hvis det bygges mer der folk vil bo, slik at tilbudssiden blir bedre, vil prisene ikke galoppere like mye. For eksempel viser beregninger fra HousingLab ved OsloMet at 10.000 flere boliger i Oslo, alt annet likt, ville redusert prisene med 10 prosent.

Oslobolig og andre løsninger innenfor tredje boligsektor løser med andre ord ikke det grunnleggende problemet med boligmarkedet i byen – tilbudet må øke. Og når det kommer til tilbudssiden i boligmarkedet, er Oslo kommune intet annet enn en sinke. Oslo er faktisk den kommunen i landet som bruker lengst tid på å gjøre tomter byggeklare, noe du blant annet kan lese om i et tidligere utgitt Civita-notat.

Dersom boligprisveksten i Oslo skal dempes, er det derfor helt avgjørende at planprosessene i kommunen effektiviseres. Kommunen bør forenkle regelverket for bygging av boliger og begrense krav og pålegg overfor boligbyggere. Slik vil flere boliger bli bygd.

I Oslo kommune driver myndighetene også med detaljregulering, ved at man har en leilighetsnorm som legger sterke føringer på hvor mange mindre leiligheter utbyggere kan bygge innenfor boligprosjekter. Slik begrenses antallet leiligheter i nye boligprosjekter. Vi får færre små leiligheter i Oslo – og små leiligheter er nettopp den typen de mange unge som kommer til byen, trenger.

Skal byrådet virkelig gjøre noe med Oslos ofte galopperende boligmarked bør det legge fra seg den ideologiske kampen mot «markedskreftene», og heller sørge for mer effektive planprosesser, samt mindre detaljregulering. Slik kan byrådet oppnå mer av den rettferdigheten som det later til å være så opptatt av.

Innlegget er publisert i Nettavisen 26.12.2021.