Utsettelsen av den nye nettleiemodellen er for kortsiktig

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.

Publisert: 7. januar 2022

SV fikk gjennomslag for å utsette innføringen av den nye nettleiemodellen, som skulle tre i kraft 1. januar 2022. De fryktet usikkerheten rundt folks strømregninger, og at ny nettleie for noen vil bety en økt utgift. Dette er for kortsiktig. Målet med den nye modellen er å utnytte dagens strømnett bedre. Da begrenses omfanget av kostbare utbygginger av strømnettet, som sparer naturen for ødeleggelser og forbrukerne for utgifter. Løsningen som foreslås er å differensiere nettleien basert på når man bruker strømmen, og hvor mye strøm man bruker samtidig. Det vil lønne seg å jevne ut eget strømforbruk over tid, og flytte strømforbruk til deler av døgnet der færre andre bruker strøm. Et eksempel er å lade elbilen om natten, fremfor å lade den på ettermiddagen, når folk samtidig lager middag og vasker klær.

I det gamle systemet, som nå videreføres på ubestemt tid, bestemmes nettleien av hvor mye strøm man bruker i løpet av en måned, i tillegg til en fastpris man ikke kan påvirke. Dermed finnes ikke insentivene til å jevne ut og flytte strømforbruk. Samtidig skal det alltid være strøm i stikkontakten. Resultatet er at strømnettet må dimensjoneres med hensyn til forbrukstoppene. Og hvis ingenting gjøres, vil økt elektrifisering av blant annet bilparken, boligene og industrien, føre til at forbrukstoppene blir høyere enn vi er vant til. Da må det bygges kraftkabler. Kraftkablene forringer naturen, og regningen sendes til oss forbrukere. I perioden 2018-2027 planlegger Statnett og nettselskapene å investere 135 mrd. kroner i nettanlegg, på grunn av kundenes tendens til å bruke mye strøm samtidig. Det er det samtidige effektuttaket som bestemmer hvor mye kapasitet som trengs i strømnettet. Dagens system er dyrt for både naturen og for lommeboka. Og verre skal det bli, hvis ikke bedre insentiver får virke.

Vi kan sammenligne strømnettet med en motorvei, der husholdningene eier bilene som kjører på veien. En liten tvist er at på denne veien aksepteres ingen kø eller forsinkelser, slik vi ikke aksepterer å måtte vente på strøm i stikkontakten. Antall biler representerer effektbehovet, og strømforbruket er antall kilometer kjørt. Når mer elektrifiseres og får større effektbehov, blir det som om hver familie skaffer seg en ny bil: induksjonsovnen representerer en ny bil, elbilen er en bil, varmepumpen en bil, og så videre. Når alle disse brukes samtidig, og gjerne samtidig som alle andre, blir det som at hele familien setter seg i hver sin bil og kjører til hytta under påskeutfarten. I den virkelige verden skjønner man at resultatet av dette blir stillestående køer. Men siden vi ikke aksepterer kø på denne veien, må den bygges så bred, og med så mange kjørefelt, at den klarer belastningen fra den timen i året der flest vil kjøre samtidig.

Derfor må veien stadig bygges ut i bredden. Naturen langs veien bygges ned, og kostnaden for utbyggingen deles på alle basert på et likt fastbeløp, pluss et beløp basert på hvor mange kilometer bilen kjører på veien i løpet av en måned. Om de har tre biler som kjøres i rushtiden, eller om de kjører en bil på natten, må de betale det samme, så lenge de totalt sett kjører like mange kilometer. Hvor stor ekstrabelastning man selv påfører systemet, ved å kjøre flere biler samtidig, og ved å kjøre når veien allerede er tungt belastet, tas ikke hensyn til. Kostnaden deles på alle, så insentivene for å velge å ha færre biler eller å kjøre utenfor rushtid, er svake. Er dette rettferdig, sosial og naturvennlig politikk, som man skulle tro SV ønsker seg?

Innlegget var publisert i E24 5. januar 2022.