Utbytteforbud og økt formuesskatt vil skape problemer for bedriftseiere
Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre kan trekke penger rett fra banken, er mange norske bedriftseiere avhengig av å ta utbytte kun for å betale formuesskatten.
Publisert: 25. juni 2021
Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre kan trekke penger rett fra banken, er mange norske bedriftseiere avhengig av å ta utbytte kun for å betale formuesskatten.
Arbeiderpartiet går til valg på å øke formuesskatten, og legger man alternativt statsbudsjett for 2021 til grunn, blir det en dobling i formuesskatten for de som eier bedrifter. Samtidig har de under koronakrisen foreslått å forby uttak av utbytte fra bedrifter som har mottatt koronastøtte. Det er litt av et grep å foreslå midt i en økonomisk krisetid for mange bedrifter og bedriftseiere.
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 innebærer at formuesskatten settes opp fra 0,85 prosent til 1,1 prosent for ligningsformuer under 20 millioner kroner, og til 1,3 prosent for formuer over dette. I tillegg reduseres verdsettelsesrabatten for næringskapital fra 45 prosent til 20 prosent. Det medfører at beskatningen for eiere øker fra 7,23 milliarder kroner til 9,965 milliarder kroner. I tillegg øker utbyttene som er nødvendig for å betjene formuesskatten.
Jeg leste i april en artikkel om Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og hans formue at han hadde gått glipp av et titalls millioner kroner det siste året. Ifølge et intervju med Støre selv sommeren 2020, er formuen hans 75 millioner kroner. Støres familieselskap, Femstø AS, hadde i 2020 eiendeler for omtrent 100 millioner kroner, før han solgte sin del av aksjene i fjor sommer til omtrent 75 millioner kroner. Pengene har Støre satt i banken. Her får han trolig en innskuddsrente som knapt nok dekker formuesskatten han må betale (0,85 prosent, eller 625 000 kroner etter bunnfradrag). Skulle rentene han får, være lavere enn formuesskatteregningen, vil han sitte igjen med et mindre bankinnskudd enn året før (selv før inflasjon) etter at han har betalt formuesskatten. Men han har i alle fall mulighet til å gjøre opp for seg. Siden han har plassert alle pengene sine i banken, kan han bruke penger derfra og slippe å ta ut utbytte av et aksjeselskap.
Dersom Støre hadde valgt å investere formuen sin i norske bedrifter og arbeidsplasser i dag, ville han kunnet bidra til verdiskaping og samtidig fått en lavere formuesskatt, 338 000 (justert for bunnfradrag) mot 625 000 kroner, som han betaler i dag. Skulle skattepolitikken Ap foreslår bli vedtatt, ville han måtte ha betalt 720 000(I) i formuesskatt, dersom han hadde hatt pengene i en bedrift, mens regningen, slik han har pengene plassert i dag, vil bli om lag 920 000(II).
En som eier og driver en bedrift, vil kunne ta ut lønn og skatte av det på vanlig måte. Støre er stortingsrepresentant og har i underkant av én million kroner i lønn, som er rundt det dobbelte av medianlønnen i Norge. Rundt en tredjedel av lønnen går til skatt, noe som gir en nettolønn på cirka 670 000 kroner. Siden Støre har formuen sin på en bankkonto, vil han altså klare formuesskatteregningen han får i dag, gitt at han ikke trenger penger til livsopphold eller blir forsørget av en annen. Men hadde han hatt pengene sine i aksjeselskaper, altså bedrifter, ville han måttet be om utbytte, fordi formuesskatteregningen hans ville være større enn hva han sitter igjen med i lønn når skatten er trukket.
Utbytte kan ses på som renter eller betaling for den kapitalen som er plassert i aksjeselskapet. Pengene kan brukes til eget forbruk eller til nye investeringer. Eiere av aksjeselskaper kan også velge å la overskuddet i selskapet bli værende for å bygge opp egenkapital og gjøre aksjeselskapet mer solid, eller bruke pengene til å investere videre i bedriften, for eksempel i utvidelser, ny teknologi eller oppkjøp av bedrifter. Problemet i Norge er at mange bedriftseiere må ta utbytte kun for å betale enda en skatteregning, nemlig formuesskatten.
Under koronapandemien har flere partier, inkludert Arbeiderpartiet, ønsket å innføre et utbytteforbud fra aksjeselskaper som mottar krisehjelp. Det er forståelig, men det er en stor hake ved et slikt forbud. I Norge er det formuesskatt. Den betales som en prosentsats av netto ligningsformue, uansett hvordan bedriften går økonomisk. Det betyr at et utbytteforbud ville fjernet bedriftseiernes mulighet til å betale formuesskatten. For alle dem som er investert i norske bedrifter og arbeidsplasser, kunne forslaget medført en krise.
Nå er Støre politiker og ikke investor eller bedriftseier, men for mange mennesker som driver og eier næringsvirksomhet, vil situasjonen være slik jeg har beskrevet ovenfor. Det å foreslå utbytteforbud i en krisetid, og samtidig øke formuesskatten, gjør det ikke enkelt for norske bedriftseiere. For dem er ikke valget å selge eller nedlegge bedriften og sette pengene i banken for å klare å betale formuesskatt.
**
I: (75 000 000 * 80% – 20 000 000) * 1,3% + (20 000 000 – 1 700 000) * 1,1%
II: (75 000 000 – 20 000 000) * 1,3% + (20 000 000 – 1 500 000) * 1,1%
Innlegget var publisert i Minerva 23. juni 2021.
Temaside: Civita om formuesskatt
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
