Velferdsstaten

Hvem er egentlig tendensiøs?

Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer Gitmark at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?

Steinar Juel

Publisert: 30. april 2021

Agendas Hannah Gitmark skriver i Aftenposten 22. april at det er tendensiøst å ta hensyn til den store fellesformuen som staten forvalter når man skal vurdere formuesulikheter i Norge.

Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer hun at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?

Noen må eie formuen. Staten kunne eie alt. Det ville gitt en uheldig maktkonsentrasjon til politikere og embetsverk og ville også av andre grunner vært en dårlig løsning. Alt kan eies av private. Konsentrert privat eierskap innebærer mer maktkonsentrasjon enn et mer spredt eierskap. Jeg skulle gjerne sett at det private eierskapet til norske bedrifter var mer spredt. Det er overraskende at ikke Gitmark ser at en stor statlig formue maktmessig kan virke som en motvekt til et mer konsentrert privat eierskap.

Det hører med til dette bildet at den private formuen i Norge er liten sammenlignet med andre land på vårt inntektsnivå. Det gir mer makt å eie en stor andel av noe stort enn en stor andel av noe lite.

Innlegget var publisert i Aftenposten 28. april 2021.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester