Hvem er egentlig tendensiøs?
Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer Gitmark at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?
Publisert: 30. april 2021
Agendas Hannah Gitmark skriver i Aftenposten 22. april at det er tendensiøst å ta hensyn til den store fellesformuen som staten forvalter når man skal vurdere formuesulikheter i Norge.
Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer hun at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?
Noen må eie formuen. Staten kunne eie alt. Det ville gitt en uheldig maktkonsentrasjon til politikere og embetsverk og ville også av andre grunner vært en dårlig løsning. Alt kan eies av private. Konsentrert privat eierskap innebærer mer maktkonsentrasjon enn et mer spredt eierskap. Jeg skulle gjerne sett at det private eierskapet til norske bedrifter var mer spredt. Det er overraskende at ikke Gitmark ser at en stor statlig formue maktmessig kan virke som en motvekt til et mer konsentrert privat eierskap.
Det hører med til dette bildet at den private formuen i Norge er liten sammenlignet med andre land på vårt inntektsnivå. Det gir mer makt å eie en stor andel av noe stort enn en stor andel av noe lite.
Innlegget var publisert i Aftenposten 28. april 2021.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
