Økonomi og velferd

Skatt på arv har flere sider

Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.

Mathilde Fasting

Publisert: 18. desember 2019

Hannah Gitmark i Agenda svarer i et innlegg i DN torsdag på mitt innlegg 9. desember om skatt på arv og skriver at arveavgiften bør gjeninnføres. Hun mener at skatten på arv, slik den er innrettet i dag, trolig gir mindre proveny enn den gamle arveavgiften ville gjort. Hun bruker Arveavgiftsutvalgets utredning fra 2000 for å argumentere for sitt syn, men utvalget har flere argumenter som hun ikke tar hensyn til.

Målet med omleggingen av arveavgiften til en inntektsbeskatning var å sikre at potensielle, latente gevinster blir beskattet når noe som er arvet blir solgt, noe også Arveavgiftsutvalget slo fast da det anbefalte kontinuitet.

Det var dissens i utvalget. Mindretallet i utvalget pekte på ulempene ved kontinuitet, særlig at det kunne bety en skatteskjerpelse. Det påpekte at lave inngangsverdier, som ofte er tilfelle ved arv, vil bety at verdistigningen over tid ville være betydelig. Gevinsten som skulle beskattes når noe ble solgt, ville være stor.

Utvalget diskuterte arveavgift og formuesskatt. Utvalget påpekte at trenden internasjonalt (i 2000) hadde gått i retning av å avskaffe formuesskatt og beholde arveavgift. Det foreslo ikke å avskaffe formuesskatten, det ikke var i mandatet, men foreslo å gi arveavgiften en viktigere rolle. Utvalget konkluderte med at arveavgiften burde videreføres og at et økt proveny fra den burde bli brukt til å redusere formuesskatten.

Gitmark nevner også boliger og hytter. De kan selges og arves skattefritt i dag. Boligbeskatningen er, som jeg skrev, et betent politisk tema, men bør selvfølgelig diskuteres. Det samme gjelder unntaket for skog- og jordbrukseiendommer.

Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 16.12.19.

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.

EU og EØSNæringspolitikk