Økonomi og velferd

Skatt på arv har flere sider

Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.

Mathilde Fasting

Publisert: 18. desember 2019

Hannah Gitmark i Agenda svarer i et innlegg i DN torsdag på mitt innlegg 9. desember om skatt på arv og skriver at arveavgiften bør gjeninnføres. Hun mener at skatten på arv, slik den er innrettet i dag, trolig gir mindre proveny enn den gamle arveavgiften ville gjort. Hun bruker Arveavgiftsutvalgets utredning fra 2000 for å argumentere for sitt syn, men utvalget har flere argumenter som hun ikke tar hensyn til.

Målet med omleggingen av arveavgiften til en inntektsbeskatning var å sikre at potensielle, latente gevinster blir beskattet når noe som er arvet blir solgt, noe også Arveavgiftsutvalget slo fast da det anbefalte kontinuitet.

Det var dissens i utvalget. Mindretallet i utvalget pekte på ulempene ved kontinuitet, særlig at det kunne bety en skatteskjerpelse. Det påpekte at lave inngangsverdier, som ofte er tilfelle ved arv, vil bety at verdistigningen over tid ville være betydelig. Gevinsten som skulle beskattes når noe ble solgt, ville være stor.

Utvalget diskuterte arveavgift og formuesskatt. Utvalget påpekte at trenden internasjonalt (i 2000) hadde gått i retning av å avskaffe formuesskatt og beholde arveavgift. Det foreslo ikke å avskaffe formuesskatten, det ikke var i mandatet, men foreslo å gi arveavgiften en viktigere rolle. Utvalget konkluderte med at arveavgiften burde videreføres og at et økt proveny fra den burde bli brukt til å redusere formuesskatten.

Gitmark nevner også boliger og hytter. De kan selges og arves skattefritt i dag. Boligbeskatningen er, som jeg skrev, et betent politisk tema, men bør selvfølgelig diskuteres. Det samme gjelder unntaket for skog- og jordbrukseiendommer.

Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 16.12.19.

Relatert

Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.

HandelEU og EØS

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.

EU og EØS