Økonomi og velferd

Strømstøtte som skatteinstrument?

Det virker som vi er enige om det prinsipielle: langvarig subsidiering av energibruk er uheldig, både i forhold til verdiskaping og miljø.

Publisert: 28. juni 2025

Didrik Lund og Knut Einar Rosendahl har en kritisk kommentar i DN 20. juni til mitt innlegg i DN 16. juni om Norgesprisen i Dagens Næringsliv.

Det virker som vi er enige om det prinsipielle: langvarig subsidiering av energibruk er uheldig, både i forhold til verdiskaping og miljø. Det var mitt ene hovedpoeng. Det andre var å argumentere mot påstanden om at en fastprisordning – som Norgespris – i seg selv hindrer energisparing.

Lund og Rosendahl har hengt seg opp i en formulering der jeg hevder at også de andre ordningene som er foreslått som alternativ til Norgesprisen «sementerer et system der kraftprisen blir bestemt løsrevet fra markedsmessige forhold.»

Her var jeg sikkert litt unyansert. Samtidig mener jeg flere av de foreslåtte modellene både fremstår som mer kompliserte enn Norgesprisen og innebærer at man kobler skatte- og overføringssystemet til strømprisen og husholdningenes strømregninger. Slike sammenkoblinger gjør systemet uoversiktlig og legger bindinger på skatte- og overføringspolitikken.

I Lund og Rosendahl sitt eget forslag til støtteordning presentert i DN 3. januar heter det: «I hvert prisområde kan man regne ut strømforbruket til en gjennomsnittlig strømbruker for hver time. Hvis markedsprisen den samme timen er høyere enn et akseptabelt prisnivå, for eksempel 50 øre per kWh, skal det utbetales strømstøtte. Differansen mellom markedspris og akseptabel pris multipliseres med antall kWh som en gjennomsnittlig strømbruker har brukt. Dette beløpet utbetales som strømstøtte til hver strømbruker. […] Siden husholdningene har ulik størrelse, foreslår vi at støtten gis per «strømbruker». En voksen er en strømbruker, mens barn teller noe mindre.»

Modellen medfører bedre fordelingsvirkninger enn Norgesprisen, men krever detaljerte beregninger i ettertid. Det gir incentiver for husholdninger med høyere forbruk enn gjennomsnittet til å spare strøm. 

Men, litt upresist sagt, gjennomsnittshusholdningen kan slå seg til ro med at den ikke skal betale mer enn 50 øre per kWh, uansett markedsforhold. Folk vet de får en refusjon i etterhånd når prisene er høye, selv om de ikke vet nøyaktig hvor mye. Også et slikt system innebærer en sterk inngripen i prisdannelsen i kraftmarkedet.

Norgesprisen skal gjennomføres på toppen av den eksisterende strømstøtteordningen. Over tid bør slike sterke reguleringer i kraftmarkedet fases ut, blant annet fordi de motvirker energisparing. Der er vi altså enige. Markedsbaserte fastprisordninger kan i stedet fremmes som et tilbud til de som ønsker forutsigbare strømregninger.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 26.6.2025.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter