Avgifter

Køprising er en del av løsningen

NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift), skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Eirik Løkke

Publisert: 23. august 2013

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita

En undersøkelse fra TNS Gallup på vegne av NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Bare i Oslo koster ett minutts kø over én million kroner.

Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift), noe Jan Arild Snoen har argumentert for i en Civita-rapport. Køprising er et godt tiltak fordi det er den mest kostnadseffektive måten å prise et knapphetsgode på. Ved å prissette veibruken i rushtiden, vil markedsmekanismene fordele det knappe gode en veiplass i rushtiden er. Den store fordelen med markeder er nettopp deres evne til å fordele knappe ressurser på en effektiv måte. Køprising er av den grunn det mest kostnadseffektive tiltaket for å møte transportutfordringen. Men det er dessverre ingen garanti for at forslaget blir gjennomført.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.8.13.

Relatert

Steinar Juel

Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk

En regel for ekstraordinær oljepengebruk – som Ukraina-støtte – kan bli en snarvei til mer penger. Det er lett å definere noe som ekstraordinært.

Forsvar og sikkerhetFinanspolitikk

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter