Sirkulærøkonomi bør først og fremst handle om virkemidler

Publisert: 9. april 2021

Knappe og endelige ressurser er ikke noe nytt. Det er selve kjernen i samfunnsøkonomifaget.

Olav Bjerke Soldal skriver interessant om sirkulærøkonomi, i forbindelse med at regjeringen skal legge frem en sirkulærøkonomimelding. Likevel er det er uklart hva Soldal egentlig legger i begrepet sirkulær økonomi. Er det et helt nytt og avfallsfritt økonomisk system, altså et mål i seg selv? Eller er det en strategi for mer bærekraftig forbruk, innenfor dagens system, og dermed et virkemiddel?

Soldal beskriver et soloseilas, der seileren Ellen MacArthur seilte alene rundt jorden, som verdens første kvinne. Hun seilte i 71 dager, hadde med seg alt hun trengte i seilbåten, og kastet søppelet i lugaren. Ifølge Soldal lærte dette MacArthur en lekse om hva ressursknapphet er, en lekse vi alle bør lære av. I avslutningen skriver Soldal at «vi bør slutte med ressurssløsingen dagens sirkulære økonomi representerer, ta vare på de materialene og den energien vi har, som om vi seilte på en jolle på det øde hav».

Det er veldig viktig å unngå sløsing med materialer og energi. De er nok de aller fleste enige om. Med en stadig voksende verdensbefolkning, som betyr økt behov for blant annet materialer og energi, blir det å unngå sløsing desto viktigere. Men er det noe iboende i dagens «lineære økonomi» som fører til sløsing, og er det slik å forstå at en sirkulær økonomi er et fullstendig alternativ til den lineære økonomien?

For å kunne diskutere sirkulær økonomi trenger vi en definisjon av begrepet. Tilhengere av sirkulærøkonomien legger gjerne litt ulike betydninger i det, så jeg velger å bruke Store norske leksikons definisjon:

«Sirkulær økonomi er et økonomisk system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Det har som utgangspunkt at alle ressurser har en anvendelse og at det dermed ikke skapes avfall. Sirkulær økonomi er motsvaret til en lineær økonomi. Lineær betyr ‘rett linje’, og i tradisjonell, moderne økonomi har produksjon og forbruk av varer vært tenkt og bygd opp som en rett linje: Vi tar råstoff fra naturen, produserer det til varer som forbrukes eller konsumeres, og til slutt blir deler av eller hele produktet til avfall.»

Selv etter å ha lest SNLs definisjon, er det vanskelig å få grep om hva sirkulær økonomi egentlig handler om. Er det et helt nytt system, eller er det en tenkt forbedring av systemet vi allerede har? SNL kaller dagens moderne økonomi for lineær økonomi, som er «bygget opp» som en rett linje, med avfall som resultat. Jeg stusser litt ved tanken på at dagens økonomi er «bygget opp» i det hele tatt, ettersom dagens moderne markedsøkonomi nettopp kjennetegnes med at makten og de økonomiske beslutningene er desentraliserte helt ned på individnivå. Det finnes institusjoner som innrammer den økonomiske virksomhet, men utover dette er hovedfordelen ved dagens system at det ikke finnes noen opphøyet planlegger og systemarkitekt.

Tror man på denne motsetningen, der den sirkulære økonomien reduserer avfall til et minimum, og den moderne «lineære» økonomien er dømt til å produsere avfall, er det ikke rart mange lar seg begeistre av sirkulærøkonomien. Men motsetningen er villedende. Det er ikke slik at økonomien enten er lineær eller sirkulær, den er begge deler samtidig. Vi har både gjenbruk og gjenvinning i dag, samtidig som vi også produserer avfall. Vi kunne hatt mer gjenbruk og gjenvinning dersom det var mer lønnsomt. Bedrifters og privatpersoners handlinger påvirkes av økonomiske insentiver, og det er priser, avgifter og reguleringer som setter rammene for hvor mye gjenbruk vi får. Avgifter og reguleringer er politisk bestemt, og dersom målet er mer gjenbruk og gjenvinning, er det politisk vilje som skal til. Dessuten regulerer markedet mye av dette selv, ved at materialknapphet påvirker prisene, som stimulerer til økonomisering med knappe ressurser, nye løsninger og bruk av alternative materialer.

Hva om politikerne innførte strengere reguleringer på utvinning av råstoffer, krav til gjenvinning, grunnrentebeskatning, m.m. På den måten kunne vi oppnådd en natur- og klimamessig bærekraftig økonomi. Ville vi da hatt en sirkulær økonomi? Det spørs hva man legger i begrepet. Mener man at en sirkulær økonomi er et nytt økonomisk system, er svaret nei. Mener man at sirkulær økonomi betyr å verdsette natur, råstoffer og klima høyere, er svaret ja. Dagens moderne økonomi, og samfunnsøkonomien som fag, handler i sin kjerne om å fordelingen og forvaltningen av knappe ressurser. Dette er ikke nytt, men selve essensen i faget. Tanker innenfor sirkulær økonomi kan være midler for å nå målet om bærekraftig ressursforvaltning.

Jeg stiller spørsmålstegn ved Soldals poeng om at vi burde tenke på MacArthurs soloseilas på det åpne hav som en god modell for fremtidig ressursforvaltning. Det moderne samfunn og den moderne økonomien er nemlig svært langt unna å være et soloseilas på det åpne hav. Mennesker spesialiserer seg, samarbeider og er kreative. Enkeltvis er det begrenset hva vi kan utrette, men i fellesskap har vi vist gang på gang at vi finner løsninger på nye problemer. Historisk sett har Malthus tatt feil, ved at jordas befolkning har fortsatt å øke, samtidig som en mindre og mindre andel lever i sult og fattigdom. Den malthusianske felle har enda ikke slått til i menneskelige samfunn i moderne tid. Menneskelig innovasjon og skaperevne, innenfor den moderne markedsøkonomien, har sikret økt velstand, samtidig som vi har blitt flere. Dette har vi fått til, fordi vi ikke bor på isolerte båter, men i spesialiserte samfunn, med en moderne økonomi.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 7. april 2021.

Publisert: 9. april 2021