Økonomi

Rødgrønne skatteøkninger

Samtlige rødgrønne partier foreslår økte skatter. Hvilke konsekvenser vil det kunne få for norske bedrifter etter stortingsvalget?

Mathilde Fasting

Publisert: 3. februar 2021

Alle de rødgrønne partiene foreslår økninger i formuesskatten. Noen av dem foreslår også arveavgift, skjerpet utbytteskatt og skjerpet selskapsskatt. Dette vil få konsekvenser for norske bedrifter, deres ansatte og deres eiere. Bedrifter som har ligningsverdier fra 10 millioner kroner og oppover, er det vi kaller mellomstore og store, altså bedrifter som har sentral betydning for verdiskaping og arbeidsplasser.

Med Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett for 2021 vil skatten på næringsformuer om lag dobles.

Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår å skjerpe verdsetting av formue som er investert i bedrifter, med over 50 prosent. Videre skjerpes formuesskattesatsen til 1,1 prosent for ligningsformue opp til 20 millioner kroner, og til 1,3 prosent for formuer over. Kombinert blir derved formuesskatten på bedrifter og arbeidsplasser flest økt med mellom 88 og 120 prosent.

Investeringer i en bedrift med 20 til 30 ansatte varierer avhengig av bransje. I en relativt kapitalkrevende bransje, for eksempel knyttet til maritim sektor, vil arbeidsplassene i en slik bedrift kreve investeringer som kan ha likningsverdi på 50 mill. kroner (eller mer). Med dagens regler gir det en formuesskatt for eier på om lag 425 000 kroner, som normalt betales ved å ta kapital fra bedriften. Det er 77 000 kroner mindre enn i 2020. Regjeringen har som mål å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital.

Arbeiderpartiet står for den motsatte politikken. Med endringene som foreslås for 2021 ville skatteregningen som reelt belastes bedriften ved formuesskatt på eier, blitt 905 000 kroner, 113 prosent høyere enn ved den vedtatte formuesskatten. Da er skjerpingene de foreslår på folks hus, hytter og banksparing ikke inkludert.

Senterpartiet strammer nesten like mye til i verdsettelsene av bedriftsformuene som Arbeiderpartiet, med en isolert skjerping av verdsettingen av bedriftskapital med 36 prosent, mens Arbeiderpartiet øker den med 46 prosent. Sammen med skjerpet sats opp til 1,1 prosent gir det opp til 76 prosent høyere formuesskatt på norskeide bedrifter og arbeidsplasser.

MDG, Rødt og SV ønsker et enda høyere skattetrykk på norskeide bedrifter, og vil kunne få gjennomslag for det når Arbeiderpartiet har sagt at formuesskatten er den eneste skatten de netto er med på å skjerpe. SV foreslår i sitt alternative budsjett for 2021 de samme satsene som Arbeiderpartiet, men skjerper verdsettingen av kapital i bedrifter og arbeidsplasser enda mer. Det gir en skjerping av formuesskatt på verdiskaping med mellom 135 og 178 prosent.

Det er ikke usannsynlig at det blir ytterligere skjerpelser i formuesskatten, dersom det blir regjeringsskifte. Ifølge uttalelser i Aftenposten 17.11.2020 understreker Arbeiderpartiet at det kan bli aktuelt å øke satsene i formuesskatten ytterligere.

Skulle for eksempel næringskapital verdsettes til 90 prosent, en mellomting mellom Arbeiderpartiet og SVs forslag, og satsen på ligningsformuer over 20 millioner kroner økes for eksempel til 1,5 prosent, vil investeringer i større bedrifter få skjerpet formuesskatten med opp mot 180 prosent. Eksempelbedriften i maritim sektor som jeg tok utgangspunkt i, ville da få en skatteregning på nesten 1,15 mill. kroner, om lag 170 prosent høyere enn med dagens regler. Et slikt skattenivå vil over tid svekke bedriftens vekstmuligheter i gode tider og overlevelsesevne i dårlige tider.

Formuesskatten betales etter at andre skatter og avgifter er betalt i selskapet. Den reduserer overskuddet etter skatt, eller verre, gjør et underskudd enda større. Over tid vil det være midler fra bedriften, gjennom utbytte eller økt lønn til arbeidende eier, som finansierer formuesskatt på investeringer i bedrifter og arbeidsplasser. De som argumenterer for at formuesskatten er en privat skatt, ser helt bort fra at den er knyttet til bedriftseierskap for alle skatteytere som har formue utover hus, hytter og bankinnskudd. Den største delen av formuen til jobbskapere av en viss størrelse skyldes investeringene som muliggjør arbeidsplassene. Skatteskjerpelser som reelt finansieres av bedrifter, slår rett inn i bedriftenes finansielle posisjon, og går ut over deres soliditet og muligheter til ekspansjon.

Innlegget var publisert i Minerva 1. februar 2021.

Relatert

Steinar Juel

SSB-rapporten om ulikhet – igjen

Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.

ForskningUlikhet

Kristin Clemet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.

Likestilling og feminismeNæringsliv

Steinar Juel

SSB og forskning på ulikhet

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.

ØkonomiUlikhet

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning