Uredelig stråmannsargumentasjon?
Målkonflikter kan oppstå både i offentlig og privat virksomhet. Det er naivt å tro at problemene forsvinner bare man blir kvitt kommersielle aktører.
Publisert: 14. september 2024
Dagens Næringsliv 9. september inneholder et par motinnlegg til min kronikk om Avkommersialiseringsutvalgets rapport i samme avis 5. september.Utvalgsleder Jan Erik Støstad, på vegne av et flertall i utvalget, skriver at det «virker som om Olsen ikke har forstått utvalgets utgangspunkt». Det mener jeg at jeg har: Mitt viktigste ankepunkt er nettopp utgangspunktet, nemlig at utvalgets mandat har en ideologisk slagside, som preger både analyser og vurderinger. Utvalget ble bedt om å vurdere ikke om, men hvordankommersielle aktører kan fases ut i produksjonen av skattefinansierte velferdstjenester.Utvalgets hovedkonklusjon er i så måte ikke spesielt overraskende: « … det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utfase kommersielle velferdstilbydere, hvis det er politisk vilje til det». Det er selvfølgelig mulig å fase ut barnehager som drives av private. Mye mer interessant er om det er ønskelig.
Jeg synes det er en stor svakhet ved utredningen at den ikke inneholder en kritisk drøfting av dette sentrale premisset i mandatet. I denne sammenheng er det naturlig å vise til den fyldige mindretallsmerknaden som to av utvalgets medlemmer har kommet med:
«Mindretallet […] deler hverken flertallets vurderinger eller politiske anbefalinger. Norge trenger ikke en debatt om å ta velfungerende kapasitet ut av velferdsstaten. Vi trenger en debatt om hvordan vi skal kunne levere stadig bedre tjenester til flere, og hvordan sikre stadig mer motiverende og utviklende arbeidsplasser for de ansatte.»
Om analysegrunnlaget i rapporten uttaler mindretallet blant annet:
«Det andre er at de faglige analysene er designet for å tjene det nevnte politiske målet. Analysene starter med premisser, som så bekreftes, basert på fakta som i liten grad er utredet. Andre faglige analyser er ikke prioritert. […] Det bemerkelsesverdige er at denne metoden – politisk ladet premiss = politisk ladet konklusjon – går igjen i så å si alle vurderinger, gjennom hele dokumentet.»
Avkommersialiseringsutvalget baserer mange av sine vurderinger på antagelsen om at velferdstjenester er så spesielle og komplekse at brukerne står i en sårbar situasjon vis-à-vis leverandører av tjenestene. Vi kan raskt bli enige om at man kan føle seg sårbar når man har behov for en operasjon eller en annen sykehustjeneste. Men på samme måte er jeg ganske «blank» og helt avhengig av tillit og kundeorientering når jeg leverer bilen inn til reparasjon på et verksted.
Såkalt «asymmetrisk informasjon» gjelder i det hele tatt mange av de varene og tjenestene vi handler med i en moderne økonomi. På noen områder svarer samfunnet med regulering, som innenfor velferdstjenester og bank og finans. Men svaret er jevnt over ikke å forby aktører som er avhengig av å gå med overskudd.
Målkonflikter kan oppstå både i offentlig og privat virksomhet. Støstad skriver at det er naivt å tro at ikke kunnskaps- og informasjonsovertak i produksjonen av velferdstjenester kan utnyttes til egen vinning. Jeg mener at det er mer naivt å tro at slike incentivproblemer forsvinner bare man blir kvitt kommersielle aktører. Mangel på konkurranse medfører snarere at problemet kan være større i virksomheter som drives i 100 prosent offentlig regi.
Det er mye dokumentasjon og mange eksempler på manglende produktivitet og kvalitetsproblemer i offentlig sektor. Statlige og kommunale styringssystemer er utviklet for å motvirke informasjonsgapet og ivareta brukernes behov, enten leverandøren er offentlig eller privat.
Angrep er av og til det beste forsvar. Det kan ha vært tankegangen bak innlegget fra Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda. Han beskylder meg for å ha et «høyreideologisk utgangspunkt», og inngå «i et mønster fra høyresiden de siste ukene». Nå blir ikke jeg fornærmet av disse karakteristikkene. Likevel mener jeg at Fjeldavli bommer: Når det gjelder produksjon av velferdstjenester, vil jeg snarere trekke frem Einar Førdes ord som mer passende: «vi er alle sosialdemokrater». Det er bred enighet i Norge om at det offentlige må ha ansvar for sentrale velferdstjenester, som barnevern, barnehager og helse og omsorg. I denne saken er det snarere venstresiden som på ideologisk grunnlag rokker ved en arbeidsdeling mellom offentlig ansvar og private bidrag til produksjonen av velferdstjenester som har lange og gode tradisjoner i Norge.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 12.9.24.