Rødt utgjør jo selv en risiko
«Det er ikke risikofritt å starte privat barnehage i Norge», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 26. februar 2018
Annika Sander i For Velferdsstaten kritiserer i DN 15. februar mitt innlegg om private barnehager i DN 13. februar. Hun trekker frem hvordan de store aktørene vinner frem på bekostning av de små. Det er jo også et av poengene mine: Innstramninger i kravene til de private barnehagene vil gjøre det enda vanskeligere for de små, uavhengige aktørene.
Sander og jeg er enige om at man ikke skal generalisere ut fra anekdoter. Men det er ikke anekdoter når foreldreundersøkelser år etter år viser at foreldre i gjennomsnitt er mest fornøyd med de private barnehagene.
Det er heller ingen anekdote at private barnehager har sikret mer eller mindre full barnehagedekning i Norge.
I et annet innlegg i DN, 16. februar, kritiserer Bjørnar Moxnes i Rødt mitt innlegg. Han påstår blant annet at det er risikofritt å starte en privat barnehage i Norge, og at det derfor ikke burde være mulig å gå med fortjeneste. Men å drive barnehage er selvsagt økonomisk risikabelt. Man er ikke garantert noen inntekt, slik Moxnes påstår. Inntekten følger antall barn som går i barnehagen.
Dessuten er risikoen for at private barnehager skal bli politisk motarbeidet av blant andre Moxnes og hans meningsfeller i høyeste grad reell.
I en del kommuner er det kanskje for liten konkurranse og dermed også for liten risiko. Det burde man selvsagt gjøre noe med. Det er ikke slik at private aktører automatisk fører til bedre tjenester til innbyggerne. Konkurranse – spesielt i offentlig finansiert virksomhet – må kontrolleres, reguleres og pleies. Da kan den være til nytte for både de som skal motta tjenestene og de som skal finansiere dem.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 24.02.2018.