Moxnes-profittering

Det blir ikke mer mangfold i barnehagesektoren med kommunisme, Rødt.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes hevder at ideelle aktører i barnehagesektoren blir skvist bort av de store kommersielle kjedene. Men dette gir ikke et riktig bilde.

Moxnes refererer til en rapport fra konsulentselskapet BDO, som han riktignok gjengir feil. Han skriver at «de seks største selskapene fra 2006 til 2016 har gått fra 11 til 32 prosent av barnehagene i den private barnehagesektoren». Det riktige, ifølge rapporten, er snarere at seks av de største aktørene samlet sett utgjorde rundt fem prosent av alle private barnehager i 2007, mens de utgjorde i overkant av 17 prosent i 2016. Markedsandelen til de seks største aktørene målt i antall barn har derimot økt fra rundt 11 prosent av det private barnehagemarkedet til nærmere 32 prosent i samme tidsrom.

Det er riktig at markedsandelen til de kommersielle har økt. Men grunnen til dette er ikke nødvendigvis at de kommersielle har skvist ut de ideelle. Flere lover og forskrifter, samt mer komplekse tjenester, har gitt rom for større innslag av store kommersielle aktører, fordi de har kompetanse og økonomiske forutsetninger for å kunne levere tjenester i tråd med de kravene som blir satt av det offentlige. I barnehagesektoren har kravene til innholdet i barnehagene forandret seg siden barnehageforliket i 2003. Når andelen store kommersielle aktører har økt, har det mye å gjøre med nye reguleringer og økte krav, både i henhold til kvalitet og risiko, fra myndighetenes side. Bortfallet av fri etableringsrett i 2011 er ett eksempel.

Utviklingen etter barnehageforliket er også en historie om idealister, foreldre og sosiale entreprenører som etablerte nye barnehager under opptrappingen til full barnehagedekning. Disse aktørene fikk både økonomiske støtteordninger og billige tomter for å etablere seg. Siden har flere slike mindre barnehageeiere mistet interessen for barnehagedrift, blant annet fordi deres egne barn har kommet over barnehagealder. Når disse aktørene har ønsket å selge seg ut, er det ikke store internasjonale konserner som har kjøpt dem opp, men organisasjoner, bedrifter og foretak som har kjøpt barnehagene og drevet dem videre. Det er altså ikke nødvendigvis de kommersielle som har ekspandert og fortrengt de ideelle, men trolig flere ideelle aktører som har solgt seg ut etter eget ønske.

En utvikling med kun store kommersielle selskaper kan fort føre til maktkonsentrasjon på få hender, men et marked som bare består av offentlige og små ideelle aktører, slik Moxnes ønsker seg, vil også føre til mindre konkurranse, som igjen fører til monopoldannelser og mindre innovasjon. Derfor er det viktig å ha en miks av forskjellige aktører – kommersielle, ideelle og offentlige.

Ser man på kommunale og private barnehager samlet, utgjorde markedsandelen til de seks største private aktørene om lag 9 prosent i antall barnehager og ca. 16 prosent i antall barn i 2016. Det er altså ikke noe i nærheten av monopol. Monopoler kan man riktignok forvente seg flere av om vi skulle være så uheldige å få et land styrt av kommunister.

Det aller meste tyder ellers på at driftsmarginen til de private er på et normalnivå for denne typen tjenesteytende virksomhet. Det må også nevnes at over 95 prosent av ansatte i private barnehager hadde vanlige tariffavtaler i 2019.

Rødt profitterer på en unyansert fremstilling av norsk velferd. Det er ikke bra for debatten.

Innlegget var publisert i VG 7. oktober 2020.