1. juni arrangerte LibLab og Aschehoug forlag en debatt med Bent Sofus Tranøy i anledning hans bok. Lars Peder Nordbakken, forfatter av CIVITA-boken «Muligheter for alle» og Magnus Marsdal fra Manifest satt i panelet. Hårek Hansen fra nettbokhandelen Bauta kommenterer debatten.
Tankesmien LibLab og Aschehoug forlag arrangerte debatt på Presseklubben i Oslo torsdag 1.juni. Temaet var «Markedsfundamentalisme eller effektiv samfunnsorganisering – hva er og hva bør være markedets rolle i samfunnet?
Utgangspunktet for debatten var Bent Sofus Tranøys ferske bok «Markedets makt over sinnene». De andre deltagerne i panelet var Martin Sandbu – LibLab, Magnus Marsdal – Stiftelsen Manifest, og Lars Peder Nordbakken – forfatter av Civita-boken «Muligheter for alle».
SV’eren Tranøy åpnet med å fortelle om bokens to hovedpåstander: 1. At noe er skjevt i ordskiftet om stat og marked – vi lever i et markedsfundamentalistisk debattklima, og 2. At markedet er en arena for maktutøvelse.
Ut i fra disse påstandene trakk Tranøy frem fire saker han anså som særlig problematiske:
1. Markedsmakt er et stort problem, fordi det innen mange sektorer er noen tilbydere som er dominerende i forhold til de andre.
2.Tilbyderne/produsentene har makten over informasjonen og «regien» av tilbudene. Dette fører i følge Tranøy til at vi forbrukere lures til å inngå avtaler og kjøp som vi ellers ikke ville gjort.
3. Videre anser Tranøy det som et problem at produsentene har det han kalte «symbolmakt» – Det vil si at det er tilbydere og produsenter som har makt over preferansedannelsen. Branding-strategier etc har som mål å påvirke oss, og binde oss til varemerker og produkter.
4. «Hva skal vi gjøre med dette?» spurte Tranøy, som var svært opptatt av at det måtte finnes politiske løsninger på elendigheten han mener ligger i markedet. Han visste bare ikke helt hvordan man skulle få det til… Men noen konkrete forslag hadde han på lager: Han vil styrke forbrukerombudet, og han vil forby salg av billige mobiltelefoner. De billige mobiltelefonene «lurer oss» nemlig til å binde oss opp til mobilabonnementer i et helt år, og denslags vil ikke Tranøy vite noe av. Dessuten hadde han ikke noe til overs for privatiseringer og konkurranseutsettinger, da han «hater ISS-kantiner betjent av dumme tenåringer».
Kommentarer fra panelet
Etter Bent Sofus Tranøys innlegg var det åpent for kommentarer fra panelet. Lars Peder Nordbakken påpekte at det ikke finnes noen mytisk størrelse som er «markedet». Nordbakken var av den mening at Tranøy var fastlåst i en ekstremt nyklassisk tankegang med hensyn til markedet, og at det er mer korrekt å anse markedet som en dynamisk prosess, med vekt på mangfold og endringsvilje. (Et tema han kommer grundig inn på i sin bok «Muligheter for alle») Nordbakken berørte også det problematiske ved sammenblandingen av det offentliges rolle. Når staten er både lovgiver og næringsdrivende får man et samrøre som er skadelig både for borgerne, for det sivile samfunn og næringslivet. Målet må være å ha et samfunnsystem med minst mulig grobunn for korrupsjon og kameraderi – her har den dynamiske markedsøkonomien vist seg å være det beste systemet.
Magnus Marsdal fra Manifest presenterte stolt seg og Manifest som venstreradikale og revolusjonære, og bidro dermed til å utdefinere Manifest fra listen over interessante aktører. Han fortsatte med å prate om klassekamp, proletariat vs borgerskap og andre sosialistiske klisjeer fra historiens skraphaug.
Martin Sandbu fra den liberale tankesmien LibLab grep litt fatt i noen av utrykkene Marsdal hadde brukt, som en illustrasjon på hvilke holdningsendringer vi har fått i samfunnet. «Proletar», «arbeiderklasse» etc er i dag uttrykk som i dag ikke lenger har noen funksjon. Derimot har vi fått en rekke nye uttrykk, som «synergier», «effektivisering» etc. Sandbu så visse problemer med en del av tenkningen hos politikere i dag. En «kald» markedstenking omkring effektivitet og målbare størrelser passer veldig godt sammen med sosialdemokratiets teknokratiske mål om å være «effektive velværeprodusenter for hele befolkningen.» Kombinasjonen av disse kreftene trenger å bli utfordret av liberale ideer med vekt på mennesket og dets rolle som samfunnsborger.
Lars Peder Nordbakken fulgte opp med at et godt samfunn må ha en økonomisk modell i bunn som har positive konsekvenser. Målet vårt må være å leve gode og selvvalgte liv. Et desentralisert mangfold, kreativitet, endringsvilje og reformer er alle faktorer som Nordbakken mener må være til stede i et samfunn for at våre liv skal bli best mulig. Så langt er det ikke tvil om at det er nettopp den dynamiske markedsøkonomien som best sikrer dette.
I sin avsluttende kommentar var SV’eren Tranøy ærlig nok til å innrømme at han vet veldig lite om hvordan man skal skape et institusjonelt mangfold, eller hvilke politiske grep som skal til for å løse det han anser som problemer i dagens samfunn. Hans «konklusjon» munnet ut i at man må finne en vei midt i mellom – «ikke for mye, og ikke for lite.» Dessuten blir folk stresset av for mange valgmuligheter.
Personlig kunne jeg ha ønsket meg litt mer «krutt» i debatten. Bent Sofus Tranøy presentere i sin bok en rekke subjektive oppfatninger omkring markedet og markedskreftene, uten å være særlig konstruktiv med hensyn til hvordan problemene kan løses. Her kunne han med fordel ha blitt kjørt hardere av de andre debattantene. Tranøys gammeldagse tro på ombud, formynderi og politiske løsninger er det grunn til å være skeptisk til. I forhold til utfordringer og problemstillinger for dagens Norge vil jeg hevde at Lars Peder Nordbakken treffer mye bedre, og tar opp ting mye grundigere i boken «Muligheter for alle – dynamisk vekst i en liberal markedsøkonomi».
Hårek Hansen.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
