Når fortellingen utkonkurrerer virkeligheten
Linn Stalsbergs påstand om at markeder forårsaker angst, uro og depresjoner er tvilsom.
Publisert: 6. september 2020
I Morgenbladet 31. juli omtalte jeg Linn Stalsbergs bok Det er nok nå, og stilte noen kritiske spørsmål ved hennes påstand om at det norske samfunnet er dominert av en «nyliberal» kultur og mentalitet. Jeg mener også at hennes bruk av begrepet «nyliberalisme» både er utflytende, oppkonstruert og temmelig ubrukelig, og jeg har i flere sammenhenger begrunnet hvorfor jeg mener det.
Stalsberg ønsker tydeligvis ikke å forholde seg til kritikken, men gjentar i stedethvilke negative utviklingstrekk hun mener er «nyliberale», og hun klistrer samtidig denne merkelappen på Civita og meg, helt uten å vise noen interesse for hva vi selv mener at vi står for.
Hennes beskrivelse av samfunnsutviklingen er på viktige områder direkte feil og for øvrig totalt uten nyanser. Påstanden om en direkte korrelasjon mellom det hun beskriver som «nyliberale» utviklingstrekk og angst, uro og depresjon er i beste fall spekulativ.
Hun anklager meg fordi jeg ikke har skrevet om «markedets fortreffelighet». Men hadde Stalsberg vist noen seriøs interesse for Civita, ville hun visst at jeg har skrevet svært mye om markedsøkonomiens forutsetninger, egenskaper og begrensninger.
Jeg gjør det gjerne igjen, men synes kanskje det hadde vært mer nyttig om Stalsberg beskriver sin alternative verden og sitt foretrukne økonomiske system. Det vet vi nemlig svært lite om.
Innlegget er publisert hos Morgenbladet 4.9.20.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
