Markedets makt

Publisert: 30. juni 2006

Tidligere i sommer var Liblab vertskap for en debatt om «markedsfundamentalisme». Lars Peder Nordbakken, forfatter av boken «Muligheter for alle» representerte CIVITA i debatten.

Bent Sofus Tranøy presenterte sitt argument og sin bok «Markedets makt over sinnene», og Norges tre tankesmier CIVITA, Manifest og LibLab kommenterte.

Nordbakken mener Tranøys kritikk av «markedet» og markedsfundamentalistene» blir litt for enkel, og at det blir for lett å bringe inn ett enkelt tema – makt – som det avgjørende bindeleddet til virkeligheten. Norbakken sa videre at Tranøys analyse ikke er uten verdi, men at det vil være langt mer fruktbart å tolke problemene som en viktig påminnelse om hvor viktig det er å hele tiden videreutvikle og forbedre markedsøkonomiens rammebetingelser.

I Dagbladet fredag 30. juni s.56 kan du lese en redigert versjon av innleggene som ble holdt i debatten. Dagbladet har ikke lagt ut Norbakkens innlegg i nettutgaven, men under følger den i sin helhet:

Markedsøkonomien trenger ingen utopisk begrunnelse

Bent Sofus Tranøys bok ”Markedets makt over sinnene” tar utgangspunkt i en utopisk forestilling om ”markedet”, hvor markedet er redusert til en automatisk mekanisme som befinner seg en tilstand av såkalt ”fullkommen konkurranse”. I følge denne forestillingen er alle de viktigste trekkene ved en dynamisk, åpen og konkurransepreget markedsøkonomi forutsatt bort; usikkerhet, risiko, begrenset kunnskap og informasjon, teknologiutvikling, produktdifferensiering, aktørbestemte priser, markedsføring og merkevarebygging, entreprenørskap og en rekke former for konkurrerende innovasjon – for å nevne de viktigste ”imperfeksjonene”.

Med dette utgangspunktet blir Tranøys kritikk av ”markedet” og ”markedsfundamentalistene” litt for enkel. Det blir lett å ”avsløre” en rekke avvik fra forestillingen om et ”perfekt marked”. Samtidig blir det litt for lett å dramatisere konflikter i forhold til virkeligheten ved å bringe inn ett enkelt tema – makt – som det avgjørende bindeleddet til virkeligheten. Selv om utgangspunktet til Tranøy er som det er, og resulterer i svært mange uttrykk for irritasjon og frustrasjon over opplevd markedsmakt og andre ting som Tranøy som person ikke liker, så er ikke hans analyse uten verdi. Flere av de eksemplene på maktmisbruk og kritikkverdige forhold som tas opp i boken fortjener å bli satt under et kritisk søkelys. Men Tranøy er nok litt for rask med å stemple problemene han viser til som iboende problemer med markedsøkonomi. Det kan være langt mer fruktbart å tolke problemene som en viktig påminnelse om hvor viktig det er å hele tiden videreutvikle og forbedre markedsøkonomiens rammebetingelser. Men, hvilke forbedringer det kan være gir ikke Tranøy svar på.

Når først temaet makt bringes på banen, synes jeg det er synd at ikke Tranøy går langt grundigere til verks. Han unnlater helt å nevne de mange alvorlige formene for økonomisk maktkonsentrasjon som skyldes utvisking av grensene mellom stat og marked, sammenblandingsøkonomi, selektive støttetiltak og uheldige reguleringer som inviterer til korrupsjonslignende atferd og politisk rent seeking. Kan det kanskje tenkes at det også finnes noe som kan kalles for en ”statsutopi”?

Etter min mening er Tranøys bok både leseverdig og tankevekkende – men ikke overbevisende. Den kritiske leser inviteres også til å stille et stort spørsmålstegn ved hvor godt vi egentlig forstår markedsøkonomiens forutsetninger, begrensninger og muligheter. Etter min mening er denne forståelsen mangelfull hvis vi unnlater å verdsette markedsøkonomiens betydelige bidrag til å skape vekst, velferd, maktspredning og et økende mangfold av muligheter for arbeid og livsutfoldelse tilpasset våre ulike evner og ønsker. Markedsøkonomien trenger derfor ingen utopisk begrunnelse. Virkeligheten holder lenge – og den vil alltid inneholde muligheter for forbedringer.

– Lars Peder Nordbakken

De tre andre innleggene finnes på dagbladet.no.

Bent Sofus Tranøy – «Tre ansikter»