Det er ikke sosialismen som har skapt norsk suksess

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

Marius Doksheim

Publisert: 16. oktober 2018

Torsdag skrev jeg en artikkel i DN, der jeg argumenterte for at også SV er avhengige av et velfungerende næringsliv for å nå sine mål, og at retorikken mot det private næringslivet og for økte skatter derfor kunne være uheldig.

Artikkelen førte til litt debatt på Twitter, der Martin Grüner Larsen, kommunikasjonsrådgiver for SV på Stortinget, mente at Norge er en av de mest vellykkede økonomier i verden, ”nettopp pga. sosialistiske virkemidler”, og at ”de skandinaviske økonomier er preget av høy grad av gjennomslag for demokratisk sosialistisk politikk”. Han sier ikke i denne diskusjonen så mye mer om hva denne politikken og disse virkemidlene er, men peker på at de nordiske landene alle har ”lav ulikhet, høy tillit, sterke felles løsninger, sterk velferdsstat, høy grad av omfordeling”.

Denne selvforståelsen virker til å være i vekst i SV: Det kan se ut som flere mener at det er SVs ideer og verdier som har gjort Norge til et vellykket land. Men er det SV-politikk som har gitt nordisk suksess?

Alle partier tilpasser politikken og retorikken sin til virkeligheten og det politiske landskapet, så det er i denne sammenheng ikke så interessant å se på hva SV mener i dag – de mener, med noen (viktige) nyanseforskjeller, det samme som de andre større partiene på Stortinget om markedsøkonomiens rolle, velferdsstatens størrelse, reguleringer og omfordeling.

Men om man går noen tiår tilbake, blir det mer interessant, både fordi vi vet hva politikken ble og hvilken retning som ”vant”, og dermed la grunnlaget for dagens situasjon, og fordi standpunktene skiller seg tydeligere ut.

La oss derfor se på SVs prinsipprogram fra 1987. Det er 31 år siden det ble vedtatt. Det er en stund, men det er ikke lenger siden enn at de fleste andre partiene hadde ganske ”moderne” programmer. Norge var da allerede i gang med den liberalisering og modernisering av økonomien, som de fleste utenfor SV nok ville tilskrevet en betydelig rolle når dagens suksess skal forklares.

SV ønsket ikke denne liberaliseringen og moderniseringen. I stedet ønsket partiet blant annet:

”et sosialistisk samfunn (som) bygger på arbeiderklassens overtakelse av produksjonsmidlene, nasjonal sjølråderett og internasjonal solidaritet”
”et samfunn med en annen maktfordeling, andre styringssystemer, og en frigjøring av lønnsarbeiderklassen fra profittsystemet og konkurransesamfunnet…”
at ”de folkevalgte organene skal trekke opp retningslinjene … for utviklingen av næringslivet og fordelingen av ressurser mellom ulike næringer… Det forutsetter at styringen over nøkkelindustri, kredittinstitusjoner og kommunikasjoner er overført til demokratiske organer”
”I arbeidslivet innføres økonomisk demokrati. De som arbeider i en bedrift, i skolen, helse- og sosialvesenet osv. skal ha styringen over sine arbeidsvilkår innen rammer fastsatt av folkevalgte organer. Denne sjølforvaltningen er en grunnstamme i det sosialistiske demokratiet.”
”Det opprettes organer for de ulike næringene og sektorene med representasjon fra bedriftene til å samordne virksomheten. … Et demokratisk styringssystem er grunnlaget for en planøkonomi der produksjonen for profitt er avløst av en produksjon for behov.”
at ”staten må eie de næringsvirksomhetene som har stor betydning for samfunnet som helhet: bank- og kredittvesen, forsikring, energi- og kraftforsyning, nøkkelindustrier, de viktigste leddene i transport og kommunikasjonssystemet. Den største delen av næringsvirksomheten vil imidlertid bli eid av de ansatte sjøl gjennom sjølforvaltningen, og av samvirkeorganisasjoner der eiere og brukere er de samme… En sosialistisk utvikling vil innebære at samvirket, sjølforvaltningen og andre former for felles eie blir stadig mer dominerende.”
”Sosialisme innebærer at markedskreftene ikke lenger skal få styre samfunnsutviklingen. En demokratisk planøkonomi skal gradvis erstatte markedskreftene og styre ressursene dit samfunnet trenger dem mest. Planen trekker opp linjene for den økonomiske utviklingen ved å bestemme de viktigste målene for produksjonen og de økonomiske virkemidlene. Innenfor disse rammene vil markedsmekanismer være nødvendig for å få fram en realistisk prisfastsettelse på de enkelte produktene.”
”Barnehager, helsevesen, utdanning og lokal kollektivtransport skal være gratis. Boliger subsidieres og boligsamvirket gjenreises som en del av sjølforvaltningssystemet. Når samfunnet overtar disse oppgavene, betyr det tryggere og jevnere levevilkår for folk. Det betyr også at de individuelle lønningene i mindre grad skal dekke det materielt nødvendige. Den lønnen som da utbetales, går til personlig forbruk, og den sikrer det økonomiske grunnlaget for individuell frihet og utfoldelse uten at det går ut over andres trygghet.”

Grüner Larsen rubriserte på Twitter suksessformelen som ”blandingsøkonomi”. Men det er en betegnelse som ikke gir så mye veiledning. Man kan si at alle partiene i Norge i dag ønsker en blandingsøkonomi.

Alle moderne land har også en form for blandingsøkonomi, slik det defineres av Store Norske Leksikon: ”et økonomisk system der privat eiendomsrett til produksjonsmidlene er det vanlige, men der myndighetene involverer seg sterkt i økonomien gjennom eierskap, reguleringer og på andre måter.” Med andre ord er blandingsøkonomi en annen betegnelse på det vi i dag som oftest betegner som en regulert markedsøkonomi.

SVs tidligere ”sosialistiske virkemiddel” var planøkonomien, der staten skulle være sterkere og den private eiendomsretten svakere. De andre partiene ville heller styrke de markedsøkonomiske elementene i den norske modellen, og med det skape grunnlaget for økonomisk vekst og en bærekraftig velferdsstat.

SV ønsket selvsagt også gode ting – bedre forvaltning av naturen, økt likestilling, demokrati og frie fagforeninger. Men Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

SV har nok skjønt det selv også, siden de i dag ønsker en helt annen politikk.

Artikkelen er publisert hos Minerva 15.10.18.

Publisert: 20. januar 2022