Statlig forsikringsfond trengs ikke
Steinar Juel i Dagens Næringsliv om hvorfor et øremerket fond for erstatninger er ganske meningsløst.
Publisert: 31. mars 2019
Førsteamanuensis Espen Sirnes ved Handelshøyskolen i Tromsø/UiT skriver i DN 20. mars at vi trenger et «Statens forsikringsfond». Men vi gjør ikke det. Staten har mer enn nok av finansielle reserver.
Det er klokt å forsikre seg når man ikke har økonomisk bæreevne til å tåle mulige ødeleggelser. Derfor forsikrer de fleste sine boliger. Skadeforsikring er en form for spleiselag mellom uavhengige enheter, der alle betaler inn en premie som gjenspeiler verdien på eiendelene en forsikrer og antatt risiko for skade. De som opplever skader, får utbetalt erstatninger fra de premiene alle betaler inn.
Staten kunne etablert et internt skadeforsikringsselskap, la oss kalle det Statsforsikring. Det måtte administreres, premier statlige enheter skulle betale måtte beregnes, gjenanskaffelsesverdiene på aktivaene som var forsikret måtte ajourføres, og erstatninger håndteres. Dette representerer kostnader. I tillegg måtte det bygges opp et visst reservefond. I sum ville derfor statlige enheter fått større utgifter i form av premier enn det som blir betalt ut i erstatninger. For staten i sum, og for de fleste enhetene i staten, ville en ordning med Statsforsikring gjennomgående betydd høyere kostnader.
Den norske stats finansielle muskler er store. Statsfinansielt vil det ikke være noe problem å erstatte et regjeringskvartal, en fregatt, og i fremtiden F-35 fly som måtte havarere. Derfor er et øremerket fond for slike erstatninger ganske meningsløst.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv fredag 29. mars 2019.