Fukuyama og Rothstein hyller kvalitet i offentlig forvaltning
En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, har denne uken vært i Norge. Det har også en av Skandinavias mest kjente statsvitere, Bo Rothstein. Begge kommer til samme konklusjon: De skandinaviske institusjonene er det viktigste for de skandinaviske samfunnenes trygghet og tillit. Mathilde Fasting blogger:
Publisert: 8. oktober 2015
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, har denne uken vært i Norge. En av Skandinavias mest kjente statsvitere, Bo Rothstein, har også besøkt Norge. Begge kommer til samme konklusjon: De skandinaviske institusjonene er det viktigste for de skandinaviske samfunnenes trygghet og tillit.
Ingen av de to statsviterne kan svare på hva som kom først i Skandinavia, tilliten eller institusjonene, men de er begge klare på at gode institusjoner er en forutsetning for høy tillit.
Fukuyama har i sine to siste store verk, The Origins of Political Orderog Political Order and Political Decay, beskrevet hvordan og hvorfor noen samfunn lykkes og andre ikke. Norge – og ikke minst Danmark – er vellykkete eksempler på etablering av stabile, liberale demokratier. Det liberale demokratiets tre hovedpilarer er staten, rettsstaten og det Fukuyama kaller accountability eller parlamentarisk ansvarlighet. De samfunnene som fungerer best, er de som har en god balanse mellom de tre, men det er ikke bare balansen som er viktig. Også i hvilken rekkefølge de oppstår og utvikles er av stor betydning. Rekkefølgen som hittil har sett ut til å fungere best, er at landet først etablerer et juridisk system, deretter at statsapparat og byråkrati bygges opp og til slutt at demokrati innføres.
I Norge har denne rekkefølgen hatt stor betydning for hvorfor samfunnsutviklingen i dag fremstår som vellykket. At Danmark-Norge fikk en tydelig borgerlig offentlighet, og at Norge i tillegg ikke hadde en sterk adel eller et føydalsystem, er også faktorer som påvirker rekkefølge og utvikling.
Som Fukuyama understreker, er rettsstaten og lovene et svært viktig fundament for et velfungerende liberalt demokrati. Denne lovtradisjonen sto sterkt i Danmark-Norge, også før enevoldsherskerne, og hadde betydning for hvordan de i praksis kunne utøve sin makt. Det påvirket hvordan institusjoner og byråkrati ble utformet og fungerte. At et rettssystem var på plass før statsoppbyggingen og demokratiseringen, er ifølge Fukuyama viktig.
Sequencing therefore matters enormously. Those countries in which democracy preceded modern state building have had much greater problems achieving high-quality governance than those that inherited modern states from absolutist times.
Den svenske statsviteren Bo Rothstein har forsket på hva som skaper legitimitet i velferdspolitikken. Han peker på verdien av institusjonene i de skandinaviske landene. Ser man på hva som er kjennetegnet på et godt samfunn, er det ulike sider ved gode institusjoner som korrelerer, det Rothstein kaller Quality of Government. Har landet institusjoner som oppfattes som upartiske, ikke-korrupte, og som leverer kvalitet som samsvarer rimelig med forventningene, scorer man høyt som et godt samfunn å leve i. Ikke overraskende scorer de skandinaviske landene svært høyt sammenlignet med andre land i verden.
For forkjempere av det liberale demokratiet, er det verdt å merke seg at Rothstein finner at det er kvaliteten på offentlige institusjoner som skaper legitimiteten:
It is Quality of Government, and the impartial treatment on the outside of the polticial system, and not electorial democracy that creates regime legitimacy.
Det viser seg i Rothsteins forskning at tilliten til institusjonene avgjør hva man synes, uavhengig av politisk ståsted. Politiske holdninger preges av hvordan tilliten til institusjonene er. Det vil si at de politiske meningene til en sosialdemokrat eller en liberalkonservativ i et gitt land vil formes av hvordan tilliten generelt er til samfunnsinstitusjonene.
Sosial tillit og gjensidighet (resiprositet) er viktig. Om man ikke stoler på offentlige tjenestemenn, kan man ikke stole på noen andre i samfunnet heller. Man må stole på at andre betaler sine skatter, at det ikke noen som lurer (velferds)systemet, at det som er lovet, blir levert, og til sist, at offentlig service er akseptabel i forhold til forventningene. Er dette oppfylt, er Quality of Government høy.
Avslutningsvis er det interessant å merke seg at Rothstein finner at kvaliteten på offentlig forvaltning også er avgjørende for om mer etnisk mangfold splitter samfunn eller bidrar til mindre sosial tillit. Han kommer til at det er hvordan sosial- og velferdspolitikk implementeres som bidrar til om tilliten går opp eller ned når etnisk mangfold øker. Der tilliten til systemet er høy, er også tilliten mellom mennesker som kommer til et land og de som bor der, høy.
De to berømte berømte statsviterne kjenner hverandre, og Fukuyama har samarbeidet med Rothstein om skandinaviske forhold. Fukuyama mener at et godt offentlig byråkrati er en av de tre viktige pilarene for et godt samfunn, mens Rothsteins nye forskning tilsier at med den høye tilliten vi har til offentlige institusjoner i Skandinavia, også er avgjørende for tilliten vi har til hverandre. Det vil være viktig etter hvert som etnisk mangfold øker.
Men vi i Skandinavia er, som Fukuyama understreket i Universitets aula i går, unntakene i verden. I de fleste land bygger tillit på nære relasjoner, både på godt og vondt. Her har vi klart å bygge opp et samfunnssystem der vi har høy tillit til offentlige forvaltning. Vi får håpe det blir flere unntaksland fremover.
Innlegget er publisert på Fastings blogg torsdag 8. oktober 2015.