Arbeidsliv

Den norske modellen finnes ute på hver enkelt norske arbeidsplass

Publisert: 14. mars 2019

Den norske modellen er ikke en planlagt samfunnsmodell, men betegnelsen på et samfunnssystem som klarer å kombinere gode velferdsordninger, et produktivt næringsliv og et liberalt demokrati. I de politiske debattene er det ofte velferdsstaten og arbeidslivets partssamarbeid som trekkes frem. Vel så viktig er det at det norske samfunnssystemet er liberalt og markedsøkonomisk. Beslutningene som tas, både politisk og i næringslivet, er preget av medvirkning. Og det er generelt stor oppslutning om konklusjoner når beslutninger er tatt. Beslutningsprosessene er ofte omfattende, men bidrar til det jeg vil hevde er en av de viktigste styrkene til den norske modellen: de konfliktløsende institusjonene og praksisene vi har, og ikke minst den høye tilliten som gjennomsyrer hele samfunnet.

Med det in mente er det interessant å se nærmere på en viktig del av den norske modellen i praksis, det vil si arbeidslivet. Magmas lesere møter den norske modellen hver dag i det private næringslivet og i forvaltning og offentlig tjenesteyting. Den formelle delen av samarbeidet er «trepartssamarbeidet» mellom arbeidslivets parter og staten. Norge har en høy organiseringsgrad sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Høy arbeidstakerorganisering har bidratt til en demokratisering av mange beslutningsprosesser, og tilsvarende har organiseringen på arbeidsgiversiden bidratt til bedre samarbeid og resultater enn vi kunne fått om ikke arbeidslivet var organisert.

Men det er ute på hver enkelt arbeidsplass at vi finner den norske modellen i praksis. Det er i bedriftene samspillet mellom eiere og ansatte foregår. Over 50 prosent av de som arbeider i det private næringslivet, arbeider i et personlig eid selskap. Andelen har vært svakt økende de senere årene, og over 80 prosent av alle norske bedrifter har en norsk person som største eier. Hovedtyngden (98 prosent) av bedriftene har mindre enn 50 ansatte, og tre av fire har mellom én og fire ansatte.

Viktige kjennetegn er langsiktigheten og samarbeidet. «Det viktigste er langsiktigheten, men ikke på bekostning av lønnsomhet over tid. Privat eierskap gir best lønnsomhet. Alle bedrifter kan oppleve vanskelige tider, og private eiere vil ofte være seigere og tenke lengre enn neste kvartal. De tar hensyn til andre ting enn kortsiktig profitt. Ofte står eiere, ledelse og ansatte sammen i vanskelige faser, et samhold der eieren har en viktig rolle.» Dette er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen, som i praksis viser seg i det tette fellesskapet mange bedrifter har mellom eiere, ledere og ansatte.

En god beskrivelse av norsk næringsliv er fellesskap, det vil si samarbeidet på arbeidsplassene, store og små, landet rundt. En god arbeidsplass er en der man har et felles prosjekt der alle er med i samme båt. I forbindelse med et prosjekt om norske eiere som jeg gjennomførte i 2016, intervjuet jeg tidligere fagforeningstillitsvalgt i Kværner Rolf Utgård. Utgårds erfaringer med ulike eiere er at selskaper som har engasjerte og dedikerte eiere, er gode selskaper, både for ansatte, for eiere og for samfunnet. «For meg omfatter fellesskapet også samfunnet», sa Utgård til meg da jeg intervjuet ham. Eierrollen bidrar vesentlig til skaping og forvaltning av verdier. Store og små eiere har ansvar og styringsrett.

Sjefene jobber ofte tett med de ansatte i norske selskaper. «Det er annerledes enn i amerikanske eller tyske selskaper. Avstanden er kort, vi kan bidra som ansatte, og det vi tar opp, blir tatt til følge en del ganger», sier Per Brenna, leder av NNN-klubben ved Aass Bryggeri, som jeg også intervjuet. Den norske modellen er annerledes. Enighet oppnås etter diskusjoner.

I motsetning til mange andre steder i verden er norske ansatte og tillitsvalgte opptatt av å støtte bedriften og hjelpe eieren med å lykkes. Eiere som involverer ansatte og tillitsvalgte i bedriftens viktigste utfordringer, får også de beste resultatene. Norske arbeidsplasser preges av mye fornuft og pragmatisme, av samarbeid og forståelse for utfordringer. Det fordrer god kommunikasjon og informasjonsutveksling, noe den flate strukturen i norsk næringsliv bidrar til.

Artikkelen er publisert i Econas tidsskrift Magma i mars 2019.