Hva trenger næringslivet i nord?
Privat, norsk eierskap er viktigere i Nord-Norge enn i sentrale strøk i sør.
Publisert: 2. mars 2024
SSB publiserte nylig en oversikt over befolkningsutviklingen i Norge. Nord-Norge kommer dårlig ut, hadde det ikke vært for ukrainerne. Nordmenn flytter fra landsdelen. I Nord-Sverige er situasjonen motsatt. Svenskene satser på kraftutbygging, batterifabrikk og mineralutvinning. Det blir det aktivitet av, og aktivitet og arbeidsmuligheter virker tiltrekkende. Svensker flytter nordover.
Svenskene har alltid skjønt seg på industriell virksomhet, og de har ikke satset på distriktspolitikk på den måten Norge har. Næringsliv og arbeidsplasser har vært viktigst, ikke bosetning i seg selv. Dessuten har svenskene et skattesystem som bidrar til verdiskaping og vekst i nye selskaper. Skattenivået i snitt er lavere enn i Norge, selv uten et oljefond.
Dagens regjering består av to partier, der det ene er det distriktspolitiske alibiet og det andre har hatt «arbeid til alle» som motto. Landsdelen er rik på ressurser og muligheter. Derfor burde regjeringen ha brukt skattesystemet til å legge til rette for mer verdiskaping og næringsetablering. I stedet har de innført grunnrenteskatt, økt arbeidsgiveravgiften for kvalifisert arbeidskraft og økt formuesskatten og utbytteskatten, som rammer norske bedriftseiere og deres bedrifter.
Privat, norsk eierskap er viktigere i Nord-Norge enn i sentrale strøk i sør. I distriktene er utenlandsk kapital vanskeligere å få tak i og spesielt små og mellomstore bedrifter er avhengig av norsk privat egenkapital for etablering, vekst og omstilling. Bedrifter med private, norske eiere står i siste tilgjengelige analyse for om lag 70 prosent av alle arbeidsplassene i aksjeselskaper i Nordland og Troms, og av disse betaler nær 2/3 av bedriftseierne formuesskatt for å ha skapt og opprettholdt disse arbeidsplassene. I Troms står norskeide private bedrifter for nær 60 prosent av selskapsskatten og i Nordland om lag 45 prosent, med offentlig eide bedrifter på andre plass. Utenlandskeide bedrifter står kun for hhv. 16 og 18 prosent.
Eigil Knudsen (Ap) kommenterte skattepolitikken i Nordlys 20.2., der han beskylder Høyre for å ville gi skatteletter til de rike. Han mener at skattepolitikken Arbeiderpartiet fører bidrar til vekst, investeringer og omfordeling, men argumentene han benytter for å underbygge dette stemmer ikke. Han mener at fjerningen av formuesskatten på næringskapital vil føre til større ulikhet, til at det blir mange «nullskatteytere» og til at skattebyrden blir høyere for vanlige lønnsmottakere. I tillegg hevder Knudsen at skattenivået for næringslivet i Norge ikke er høyt, sammenlignet med et utvalg OECD-land.
Formuesskatt på næring utgjør en veldig liten andel av utjevningen. Tidligere beregninger har estimert at av all politikk for å redusere ulikhet, utgjør formuesskatt på næringskapital om lag 1 prosent, målt ved Gini. Formuesskatten betyr lite hvis ulikheten skal reduseres. Når det gjelder nullskatteytere, viser debatten i DNs spalter nylig at dette ikke er et relevant argument og at det primært er personer med lav inntekt og formue som ikke betaler skatt. Om en næringsdrivende går med underskudd og ikke betaler personlig skatt ett enkeltår, blir ikke samme person nullskatteyter over tid selv om formuesskatten på næringskapital fjernes.
Knudsen gjentar argumentet om at beskatningen av norske bedrifter og eiere ikke er spesielt høyt. Likevel opplever Norge en rekordstor utflytting av velstående nordmenn og av gründere som ønsker å skape bedrifter, men som velger å gjøre det andre steder enn i Norge. Det er bedrifter og investeringer som burde kommet i Norge. Selskapsskatten er på EU-snittet, men sammen med utbytteskatten, som regjeringen har skjerpet, er den samlede marginalbeskatningen på 51,5 %, fjerde høyest i Europa etter Irland, Storbritannia og Danmark. Ingen av disse landene har formuesskatt som eieren av virksomhetene må betale personlig, og som gjør at effektiv eierbeskatning kan bli over 100 prosent i år med lav avkastning. Det hjelper ikke norske bedriftseiere at kapitalskatten på bolig er relativt lav i Norge. Det er det som gjør at samlet kapitalbeskatning, hvor bolig utgjør den klart største kapitalgruppen, er relativt lav.
En omlegging av eierbeskatningen som styrker investeringer, vekst og omstilling i økonomien vil gi økte skatteinntekter gjennom bedriftene og deres ansatte. Det viktigste de private eierne av bedrifts-Norge kan bidra med er vekstkraftige og omstillingsdyktige bedrifter og arbeidsplasser. To Høyrestyrte kommuner i nord, Bodø og Bø, har tatt initiativ til å redusere den kommunale delen av formuesskatten. Det viser at viljen til endring av skattesystemet er til stede. Rett over grensen til Nord-Sverige, eller til Finland, har de for lengst innrettet skattesystemet for å tilrettelegge for næringsvirksomhet og arbeidsplasser.
Hvordan en eierbeskatning som likestiller norske bedriftseiere med utenlandske eiere innrettes, bør det være mulig å diskutere, uten at det omtales som «gift for velferdsstaten», slik vår finansminister nylig ordla seg, eller som Knudsen kaller det: «unorsk, uklokt og usolidarisk.»
Innlegget er publisert i Nordnorsk debatt 28.2.2024.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere