Hva slags næringspolitikk er best for klimaet?
Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber? Se video fra frokostmøtet!
Publisert: 9. juni 2021
Civitafrokost onsdag 9. juni kl. 8.00
Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber?
I panelet var: Næringsminster Iselin Nybø, kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og nestleder i energi- og miljøkomiteen, Espen Barth Eide, og nestleder i Senterpartiet og fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken, Anne Beathe Tvinnereim.
Møtet foregikk uten publikum og ble sendt direkte på denne nettsiden og på vår Facebookside.
Se video fra frokostmøtet:
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
