Økonomi
Mer arbeid eller mindre velferdsstat
Mange er bekymret for at vi ikke har nok arbeidskraft i fremtiden. Vi trenger mer og bedre arbeidskraft i verdiskapende næringer som betaler skatt, og vi trenger mer og bedre arbeidskraft i offentlig sektor. Her er 15 tiltak som kan vurderes, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
Publisert: 12. desember 2012
Mange er bekymret for at vi ikke har nok arbeidskraft i fremtiden. Vi trenger mer og bedre arbeidskraft i verdiskapende næringer som betaler skatt, og vi trenger mer og bedre arbeidskraft i offentlig sektor.
Her er 15 tiltak som kan vurderes:
- Vi kan stramme inn på sykelønnsordningen. Det er, ifølge Regjeringens eget ekspertutvalg, «hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet.» I Sverige, der sykelønnsordningen ble strammet inn, er sykefraværet gått ned.
- Vi kan redusere skatten på inntekt. Det kan bidra til å øke arbeidstilbudet.
- Vi kan se på forholdet mellom skatten på lave inntekter og trygd. Det motiverer ikke til arbeid, dersom skatten på arbeid er høyere enn skatten på trygd.
- Vi kan lette adgangen til midlertidig arbeid. Det skal fortsatt være tidsbegrenset, men kravene til innhold i arbeidet kan liberaliseres. Det vil kunne senke terskelen inn i arbeidslivet for mange titusener som står utenfor, og som gjerne vil og kan arbeide.
- Vi kan vurdere å innføre andre økonomiske stimulanser for at flere skal velge å arbeide mer. I Sverige er det innført et «jobbskattefradrag» og en fradragsordning for kjøp av tjenester i hjemmet. Det siste har bl.a. bidratt til å skape et hvitt arbeidsmarked for dem som tidligere sto utenfor eller arbeidet svart.
- Vi kan fjerne den øvre aldersgrensen for å kunne stå i arbeid. Det vil gjøre det mulig for flere eldre arbeidstakere å bli lenger i arbeidslivet, og det sender et signal om at også seniorer er verdifull arbeidskraft.
- Vi kan generelt forbedre pensjonssystemet, slik at det blir mer attraktivt å stå lenger i arbeid.
- Vi kan endre praktiseringen av arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven, slik at de blir mer fleksible. Vetoretten for sentrale fagorganisasjoner bør fjernes, og unntak fra arbeidstidsreglene bør kunne avtales lokalt.
- Vi kan stimulere flere til å bli ferdig med utdanningen sin raskere. Vi burde antagelig ikke innført 10-årig grunnskole. Når det er gjort, må vi arbeide for mindre frafall og bedre gjennomstrømning i høyere utdanning.
- Vi kan gradvis legge om inntakssystemet i barnehagene, slik at flere foreldre som ønsker det, kan komme raskere ut i jobb.
- Vi kan også legge til rette for at flere kan velge å få barn mens de er studenter fremfor å vente til de er i arbeid. Det kunne være en god løsning både for dem det gjelder og for samfunnet.
- Vi kan appellere til partene i helse- og omsorgssektoren om å avtale andre turnusordninger enn de har i dag. Nå er turnusordningen innen omsorgssektoren slik at det trengs nesten to personer for å utføre ett årsverk – samtidig som det blir mange små deltidsstillinger fremfor større deltidsstillinger og heltid. I Finland har de en annen turnusordning som er bedre, og som arbeidstakerne er fornøyd med.
- Vi kan lette adgangen til arbeidsinnvandring, bl.a. fra land utenfor EØS. Anne-Kari Bratten i Spekter er skeptisk til dette, fordi det kan gi oss et «Downton Abbey-samfunn», men det er det lite belegg for å tro. Den sosiale mobiliteten blant innvandrere er høy. Drosjesjåføren som kjører oss hjem fra julebordet, kan derfor gjerne ha barn som studerer jus og medisin.
- Vi kan også satse mer på å markedsføre Norge som et attraktivt sted for høyt kvalifisert arbeidskraft. Mange arbeidsinnvandrere til Norge har lav kompetanse, men vi trenger også de med høy kompetanse.
- Vi kan satse mer på forskning og innovasjon, som kan bidra til å øke produktiviteten generelt og effektiviteten i offentlig sektor spesielt – slik at hver arbeidstaker greier å produsere mer. Høy produktivitet har lenge vært Nordens styrke, men det er klare tegn på at det ikke automatisk fortsetter slik.
Det er arbeidet som finansierer velferdsstaten. Men det er ikke bare velferdsstaten som gir oss velferd. Derfor kan vi velge.
Vi kan velge mer fritid, som også er velferd, men det betyr mindre penger til offentlig finansiert velferd. I så fall må vi kutte mer i velferdsstatens forpliktelser, slik at den fortsatt er i stand til å gjøre det viktigste.
Alternativt kan vi velge en velferdsstat som er omtrent like sjenerøs som nå, men da må vi arbeide bedre og mer.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 12. desember 2012
Relatert
Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift
For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?
«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
EU og EØS
Norge bør forenes til ett strømrike
De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.
Offentlig eierskapNorsk politikkØkonomi
Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet
Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Ikke krise i næringslivet
Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Vi bygget landet
Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen