Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Tre spørsmål til Rystad Energy-rapporten

Innlegg av Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 4. september 2021

I sin kronikk 1. september formidlet Jarand Rystad, Jo Husebye og Tore Gulbrandsøy sine hovedfunn og beregninger fra den nylig publiserte Rystad Energy-rapporten.

Rapporten er bestilt fra Norsk olje og gass, interesseorganisasjonen for den norske olje- og gassnæringen.

Kronikken handler i all hovedsak om mulige beregnede konsekvenser for de globale klimautslippene av langsiktige kutt i norsk olje- og gassproduksjon.

Mange opplever både timingen av rapporten og dens hovedkonklusjon som en brannfakkel som er kastet inn i valgkampens siste fase for å påvirke opinionen. Som kronikken oppsummerer, mener forfatterne at norske produksjonskutt «med stor sannsynlighet (vil) føre til økte globale klimagassutslipp».

Konklusjonen er kontroversiell. Og allerede i utgangspunktet står den i et visst spenningsforhold til ordlyden i oppdragets formål. Dette gjelder spesielt følgende setning i rapporten: «Fremtidig utvikling og adferd er usikker, og rapporten har ikke som formål å etablere et forventningsrett estimat for klimaeffekten av et produksjonskutt.»

Likefullt er det nettopp de foretatte beregningene som står i sentrum, både fra kronikkforfatternes side og i offentlighetens øyne. Slike funn er av stor allmenn interesse. Derfor er det også av interesse å få svar på noen spørsmål som reiser seg etter en nærmere gjennomgang av rapporten. Rapporten gir ikke tydelige svar på disse spørsmålene:

1. Hva er begrunnelsen for følgende asymmetriske forutsetninger: At man i beregningene av de samlede effekter på klimagassutslipp sammenligner marginale kutt i norsk produksjon med en antatt fremtidig europeisk energimiks (en gjennomsnittsbetraktning)?

En mer balansert sammenligning ville sett på forskjellene i karbonintensitet mellom et marginalt bortfall av norsk gassproduksjon og en tilsvarende marginal økning i den europeiske energiproduksjonen, til erstatning for det norske produksjonsbortfallet.

2. I beregningene av både tilbudets og etterspørselens prisfølsomhet (priselastisitet) bygger rapporten på historiske erfaringstall fra perioden 1973–2020, inklusive andre forskningsfunn for hele eller deler av samme periode.

Hvor rimelig er dette i et fremtidsperspektiv, når man tar i betraktning følgende kilder til sannsynlige større skift i det fremtidige tilbuds- og etterspørselsmønstret:

Vesentlige endringer i de relative prisene på tvers av økonomien som følge av en markant økning i den effektive prisen på klimagassutslipp.

Den pågående kraftige kostnadsreduksjonen i fremstillingen av klimavennlige produkter og energi?

3. Hva har Rystad Energy lagt til grunn når det gjelder antatt fremtidig prisbane for karbonavgifter og kvotepriser i Norge og i EU?

Svarene på de tre nevnte spørsmålene er svært relevante for en informert vurdering av rapportens utfallsberegninger og vil derfor ha en viss allmenn interesse.

Innlegget er publisert i Aftenposten 2.9.2021.

Publisert: 14. desember 2021
Klima Oljepolitikken
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen
eldre alderdom
Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.
Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting
Steinar Juel

Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi
Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.
LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse
Steinar Juel

Et dysfunksjonelt bokmarked

I et normalt marked vil ingen fortsette å produsere mer av noe det selges lite av.
ØkonomiKonkurranseNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo