Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Tre spørsmål til Rystad Energy-rapporten

Innlegg av Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 4. september 2021

I sin kronikk 1. september formidlet Jarand Rystad, Jo Husebye og Tore Gulbrandsøy sine hovedfunn og beregninger fra den nylig publiserte Rystad Energy-rapporten.

Rapporten er bestilt fra Norsk olje og gass, interesseorganisasjonen for den norske olje- og gassnæringen.

Kronikken handler i all hovedsak om mulige beregnede konsekvenser for de globale klimautslippene av langsiktige kutt i norsk olje- og gassproduksjon.

Mange opplever både timingen av rapporten og dens hovedkonklusjon som en brannfakkel som er kastet inn i valgkampens siste fase for å påvirke opinionen. Som kronikken oppsummerer, mener forfatterne at norske produksjonskutt «med stor sannsynlighet (vil) føre til økte globale klimagassutslipp».

Konklusjonen er kontroversiell. Og allerede i utgangspunktet står den i et visst spenningsforhold til ordlyden i oppdragets formål. Dette gjelder spesielt følgende setning i rapporten: «Fremtidig utvikling og adferd er usikker, og rapporten har ikke som formål å etablere et forventningsrett estimat for klimaeffekten av et produksjonskutt.»

Likefullt er det nettopp de foretatte beregningene som står i sentrum, både fra kronikkforfatternes side og i offentlighetens øyne. Slike funn er av stor allmenn interesse. Derfor er det også av interesse å få svar på noen spørsmål som reiser seg etter en nærmere gjennomgang av rapporten. Rapporten gir ikke tydelige svar på disse spørsmålene:

1. Hva er begrunnelsen for følgende asymmetriske forutsetninger: At man i beregningene av de samlede effekter på klimagassutslipp sammenligner marginale kutt i norsk produksjon med en antatt fremtidig europeisk energimiks (en gjennomsnittsbetraktning)?

En mer balansert sammenligning ville sett på forskjellene i karbonintensitet mellom et marginalt bortfall av norsk gassproduksjon og en tilsvarende marginal økning i den europeiske energiproduksjonen, til erstatning for det norske produksjonsbortfallet.

2. I beregningene av både tilbudets og etterspørselens prisfølsomhet (priselastisitet) bygger rapporten på historiske erfaringstall fra perioden 1973–2020, inklusive andre forskningsfunn for hele eller deler av samme periode.

Hvor rimelig er dette i et fremtidsperspektiv, når man tar i betraktning følgende kilder til sannsynlige større skift i det fremtidige tilbuds- og etterspørselsmønstret:

Vesentlige endringer i de relative prisene på tvers av økonomien som følge av en markant økning i den effektive prisen på klimagassutslipp.

Den pågående kraftige kostnadsreduksjonen i fremstillingen av klimavennlige produkter og energi?

3. Hva har Rystad Energy lagt til grunn når det gjelder antatt fremtidig prisbane for karbonavgifter og kvotepriser i Norge og i EU?

Svarene på de tre nevnte spørsmålene er svært relevante for en informert vurdering av rapportens utfallsberegninger og vil derfor ha en viss allmenn interesse.

Innlegget er publisert i Aftenposten 2.9.2021.

Publisert: 14. desember 2021
Klima Oljepolitikken
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo