Tre spørsmål til Rystad Energy-rapporten

Innlegg av Lars Peder Nordbakken.

Publisert: 4. september 2021

I sin kronikk 1. september formidlet Jarand Rystad, Jo Husebye og Tore Gulbrandsøy sine hovedfunn og beregninger fra den nylig publiserte Rystad Energy-rapporten.

Rapporten er bestilt fra Norsk olje og gass, interesseorganisasjonen for den norske olje- og gassnæringen.

Kronikken handler i all hovedsak om mulige beregnede konsekvenser for de globale klimautslippene av langsiktige kutt i norsk olje- og gassproduksjon.

Mange opplever både timingen av rapporten og dens hovedkonklusjon som en brannfakkel som er kastet inn i valgkampens siste fase for å påvirke opinionen. Som kronikken oppsummerer, mener forfatterne at norske produksjonskutt «med stor sannsynlighet (vil) føre til økte globale klimagassutslipp».

Konklusjonen er kontroversiell. Og allerede i utgangspunktet står den i et visst spenningsforhold til ordlyden i oppdragets formål. Dette gjelder spesielt følgende setning i rapporten: «Fremtidig utvikling og adferd er usikker, og rapporten har ikke som formål å etablere et forventningsrett estimat for klimaeffekten av et produksjonskutt.»

Likefullt er det nettopp de foretatte beregningene som står i sentrum, både fra kronikkforfatternes side og i offentlighetens øyne. Slike funn er av stor allmenn interesse. Derfor er det også av interesse å få svar på noen spørsmål som reiser seg etter en nærmere gjennomgang av rapporten. Rapporten gir ikke tydelige svar på disse spørsmålene:

1. Hva er begrunnelsen for følgende asymmetriske forutsetninger: At man i beregningene av de samlede effekter på klimagassutslipp sammenligner marginale kutt i norsk produksjon med en antatt fremtidig europeisk energimiks (en gjennomsnittsbetraktning)?

En mer balansert sammenligning ville sett på forskjellene i karbonintensitet mellom et marginalt bortfall av norsk gassproduksjon og en tilsvarende marginal økning i den europeiske energiproduksjonen, til erstatning for det norske produksjonsbortfallet.

2. I beregningene av både tilbudets og etterspørselens prisfølsomhet (priselastisitet) bygger rapporten på historiske erfaringstall fra perioden 1973–2020, inklusive andre forskningsfunn for hele eller deler av samme periode.

Hvor rimelig er dette i et fremtidsperspektiv, når man tar i betraktning følgende kilder til sannsynlige større skift i det fremtidige tilbuds- og etterspørselsmønstret:

Vesentlige endringer i de relative prisene på tvers av økonomien som følge av en markant økning i den effektive prisen på klimagassutslipp.

Den pågående kraftige kostnadsreduksjonen i fremstillingen av klimavennlige produkter og energi?

3. Hva har Rystad Energy lagt til grunn når det gjelder antatt fremtidig prisbane for karbonavgifter og kvotepriser i Norge og i EU?

Svarene på de tre nevnte spørsmålene er svært relevante for en informert vurdering av rapportens utfallsberegninger og vil derfor ha en viss allmenn interesse.

Innlegget er publisert i Aftenposten 2.9.2021.