Snart 50 000 elbiler i Norge
En utslippsfri personbilpark vil alene kunne sikre nesten en tredjedel av utslippsreduksjonen regjeringen har lovet. Hvis bilavgiftene vris til å ha et klart miljøfokus, bør det være realistisk at praktisk talt alle personbiler som selges er nullutslippsbiler i god tid før 2030, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Publisert: 26. mars 2015
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Det er snart 50 000 elbiler i Norge, og det bør raskt bli mange flere klimavennlige biler på veiene.
Regjeringspartiene, KrF og Venstre forhandler for tiden om endringer i bilavgiftene. Min kollega Villeman Vinje har foreslått en modell der bilens vekt og hestekrefter ikke lenger vil avgjøre hvilken bil det lønner seg å kjøpe. Med den modellen vil vi få enda flere elbiler på norske veier, og kan klare å få en lavutslippsbilpark i løpet av noen tiår.
Vi vet allerede at økonomiske incentiver virker. Blir det billigere å kjøpe miljøvennlige biler, vil flere gjøre det. Subsidieringen av elektriske biler har ført til at Norge har flest elbiler per innbygger i Europa.
Fra 2010 til 2013 firedoblet elbilsalget seg i Norge. Ved starten av 2013 var det registrert 17 770 elbiler, og i februar 2014 passerte tallet 42 000.
Likevel: Vi har over 2 millioner biler på norske veier. De fleste av dem går fremdeles på bensin og diesel. Med den teknologiske utviklingen er det bare et tidsspørsmål før utslippsfrie biler blir et tilgjengelig og realistisk valg i alle bilsegmenter. For å stimulere til en raskere overgang til en bilpark av lavutslippsbiler, bør vi imidlertid endre engangsavgiften.
En utslippsfri personbilpark vil alene kunne sikre nesten en tredjedel av utslippsreduksjonen regjeringen har lovet. Hvis bilavgiftene vris til å ha et klart miljøfokus, bør det være realistisk at praktisk talt alle personbiler som selges er nullutslippsbiler i god tid før 2030. Hvordan en ny bilavgift kan utformes, er beskrevet i dette Civita-notatet.
I dag beregnes avgiften på kjøp av biler ut fra vekt og motorstyrke. Miljøkomponenten utgjør bare 30 prosent av engangsavgiften. Det bør koste mer å kjøpe forurensende biler, uansett form eller størrelse.
Totalt slapp transportsektoren i Norge ut 15,9 millioner tonn CO2 i 2005. Med en lavutslippsbane vil vi kunne redusere utslippene til 8,7 mill. tonn i 2020. På verdensbasis står veitrafikken for rundt 10 prosent av utslippene. Om vi med et miljøvennlig avgiftssystem får både personbiler og annen transport over på lav- eller nullutslippskjøretøy, vil det gi et bedre klima.
Vi redder ikke klimaet på kloden med nullutslippsbiler i Norge. Det er mer som må til, blant annet er det et svært viktig skritt at Norge nå er del av EUs klimarammeverk. De store, globale klimatiltakene der Norge kan bidra, er godt beskrevet i denne kronikken i Aftenposten. Men for å gjøre det konkret, er bilavgifter et godt sted å begynne. Solberg-regjeringen varslet i sin politiske plattform at den ville foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å bidra til at vi alle kjører mer klimavennlig. Forslagene er ventet etter påske. Miljøvennlige bilavgifter slår to fluer i ett smekk, bedre klima og fornøyde bilister.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 25.3.15. Se også:
Civita-notat nr. 4 2015: Bilavgiftsreform – for miljø og sikkerhet
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita
Solberg-regjeringen har kommet til enighet med Venstre og Kristelig Folkeparti om å kutte klimagass-utslippene med minst 40 prosent innen 2030, ved at Norge slutter seg til EUs klimarammeverk. Det hever ambisjonsnivået fra det som tidligere er vedtatt.
Dagens bilavgifter har flere målsetninger. Hvis det er ønsket at bilavgiftene i større grad skal stimulere til en miljøvennlig bilpark, bør innretningen av avgiftene endres.
Dette notatet foreslår en klimafokusert omlegging av bilavgiftene som vil sikre vesentlige reduksjoner i klimagassutslippene sammenlignet med en videreføring av dagens bilavgiftssystem.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_04_2015
Relatert
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
Mer av oljeprofitten bør gå til investeringer i det grønne skiftet
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Oljefondet bør få investere i fornybar energi i utviklingsland
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.