Den nye atomkraften kan bli en katastrofe for oljeland som Norge

Investorer satser milliarder av dollar på den nye atomkraften: kjernefysisk fusjon. Teknologien kan bli kommersielt levedyktig i løpet av dette tiåret.

Guy Kiddey

Publisert: 19. september 2022

I desember i fjor hentet Massachusetts-selskapet Commonwealth Fusion Systems inn investeringer til over 1,8 milliarder dollar. Rett før dette avsluttet Helion Energy i Washington en runde på 500 millioner dollar, med muligheten til å skaffe ytterligere 1,7 milliarder dollar hvis selskapet når visse mål.

I juni i år sa General Fusion, et kanadisk selskap, at det ville bygge en testreaktor ved Culham Centre for Fusion Energy i Storbritannia. Reaktoren, som er på 70 prosent av størrelsen på en kommersiell reaktor, skal være i drift innen 2025.

Det er ikke rart at investorer blir begeistret.

Kjernefysisk fusjon innebærer å kombinere lette atomer – typisk isotoper av hydrogen – for å lage tyngre atomer, slik det skjer i stjerner. Grovt sett er det to måter å gjøre det på. Den ene innebærer å bruke magneter for å varme opp og holde plasma – ionisert eller elektrisk ladet gass – på plass. Den andre bruker lasere til å fordampe og komprimere drivstoff.

Mye av den mest lovende teknologien under utvikling for øyeblikket bruker en kombinasjon av disse tilnærmingene.

Kjernefysisk fusjon produserer ingen CO₂ og kan operere i all slags vær, i motsetning til fornybar teknologi. I motsetning til veletablert fisjonsteknologi, hvor tunge atomer deles for å danne lettere atomer, er det ingen fare for atomspredning eller radioaktivt avfall.

I tilfelle krig er det ingen fare for at fusjonsreaktorer blir brukt som våpen, som ved Zaporizjzja-anlegget i Ukraina.

Forskere har prøvd å få atomfusjon til å fungere her på jorden siden 1950-tallet. Den nåværende entusiasmen for investering i teknologien antyder at disse tiårene med innsats er i ferd med å lønne seg. Til og med Bill Gates, som eier TerraPower, en kjernefysisk fisjonsbasert løsning som hentet inn 750 millioner dollar forrige i august, investerer i fusjon.

Skeptikere vil hevde at kjernefysisk fusjon fortsatt virker ganske usikkert. Det er ikke så usikkert at investorer ikke er villige til å gamble med sine milliarder.

De mest revolusjonerende teknologiene fra det siste århundret eller så har kommet i sprang, ikke stegvis. Moores lov, som påpeker at antall transistorer på en mikrobrikke dobles omtrent hvert annet år, er et fraktur som gjelder mer eller mindre enhver gren av vitenskap og teknologi. Eksponentielle økninger i effektivitet og reduksjoner i kostnader er nesten uunngåelige.

Transistorteknologi alene har lagt til rette for alle de digitale produktene og forretningsmodellene vi har i dag. Det har ødelagt praktisk talt alle analoge produkter og forretningsmodeller. Automatisering utgjør en tiltagende trussel mot levebrødet til alle som gjør en jobb som involverer enhver form for rutine. Og det før vi tar hensyn til potensialet til kunstig intelligens.

Igjen vil skeptikere si at alt dette innebærer tap av arbeidsplasser, men ikke verdiskaping. Nye jobber i nye bransjer vil bli skapt – selv om mange forskere tviler på at dette faktisk vil være tilfelle.

Hvis General Fusion og konkurrentene når sine mål fra midten av tiåret av, er det høyst sannsynlig at kjernefysisk fusjon vil være i gang kommersielt ved slutten av dette tiåret. Og det til en pris som vil konkurrere med kraftproduksjon gjennom bruk av fossilt brensel.

Fornybar energi er allerede billigere enn fossilt brensel, men de kan ikke gi den stabile grunnlastforsyningen, som sikrer nok energi. Kjernefysisk fusjon kan gi det. Hvis det er kostnadsmessig konkurransedyktig med fossilt brensel, så vil det selvsagt bli foretrukket.

Selv om kjernefysisk fusjon ikke skulle virke, er andre fremskritt sannsynlige. Nye kjemiske prosesser for vannelektrolyse gjør det enklere og rimeligere å splitte hydrogen fra vann. Det nevnte problemet med grunnlast blir mindre problematisk med løsninger for å håndtere energiproduksjon som varierer med vær og vind, for eksempel batterier og produksjon av grønt hydrogen, som kan brukes som energilager.

Det være seg kjernefysisk fusjon, andre teknologier eller begge deler. Fossilt brensel vil trolig bli plutselig, ikke gradvis, foreldet i årene som kommer. Konsekvensene for petrostater som Norge vil åpenbart være katastrofale, for ingen forutser dem. Arbeidsplassene vil være borte – sammen med verdiskapingen.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 17.9.2022.