Slemt å endre et ødelagt asylsystem?
Tilsynelatende er det slemt å ville endre et asylsystem som er dyrt, ineffektivt og kun hjelper en promille av verdens flyktninger.
Publisert: 16. november 2025
Leder i Oslo Grønn Ungdom, Maria Tøsse Pihlstrøm, blir kvalm av å lese om at jeg har snudd i innvandringspolitikken (Klassekampen 11. november). Tilsynelatende er det slemt å ville endre et asylsystem som er dyrt, ineffektivt og kun hjelper en promille av verdens flyktninger.
Men å snakke om en ny innvandringspolitikk innebærer ikke å la Frp sette premissene for samfunnsdebatten, slik Pihlstrøm påstår. Det bygger på en erkjennelse om at dagens politikk ikke hjelper de mest sårbare, men skaper store integreringsutfordringer som øker fremveksten av populistiske partier.
Det er dessuten ikke bare Frp som kritiserer innvandringspolitikken. Det samme gjør liberale i Nederland, sosialdemokrater i Danmark og konservative i Tyskland og England.
Migrasjonsforskeren Ruud Koopmans omtaler asylsystemet som det mest dødbringende i verden, og kaller det for en humanitær og moralsk skandale. Tusenvis dør på veien over Middelhavet, noe kyniske menneskesmuglere profitterer på. De som kommer frem, er gjerne de mest ressurssterke.
Tidligere UDI-direktør Frode Forfang skriver i boken «Asylparadokset» at systemet verken er logisk eller bærekraftig, men blir utnyttet av autoritære stater som Russland og Belarus for å destabilisere våre vestlige samfunn.
Pihlstrøm og jeg er begge enige om at Norge må yte et større ansvar overfor mennesker på flukt. Spørsmålet er imidlertid hvordan vi best bruker våre knappe ressurser.
I dag bruker vi langt større ressurser på å hjelpe et fåtall av dem som har kommet seg til Norge, fremfor på flertallet av verdens flyktninger. For eksempel bruker vi like mye på integreringstilskudd til 6400 flyktninger, som det koster å hjelpe en million barn å få skolegang i Kutupalong-leiren i Bangladesh.
Selv om vi skulle hundregange antallet kvoteflyktninger, slik Grønn Ungdom ønsker, vil det ha en forsvinnende liten effekt på problemet. Ikke minst vil det binde opp store ressurser og gjøre oss dårligere i stand til å hjelpe flyktninger i resten av verden.
Derfor mener jeg vi i langt større grad bør hjelpe folk der de er. Det må også medføre en betydelig økning av bistanden til nærområdene.
Samtidig bør vi endre asylsystemet slik at søknader behandles utenfor Europa eller i første trygge land, samt opprette mottak i tredjeland. Slik kan vi fjerne det perverse insentivet til å betale menneskesmuglere for å komme seg til Europa med livsfarlige reiseruter og hjelpe langt flere flyktninger per krone.
Det mener jeg vi har et moralsk ansvar for.
Teksten er publisert i Klassekampen 14.11.2025.
Relatert
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Bombene faller over Iran. Europas mareritt er en ny migrantbølge.
Mistenkeliggjørende innvandringsdebatt
Europa bygger høyere murer
Det er spesielt jenter og skeive som betaler prisen for mislykket integrering
