Sesongarbeiderne er EØS-borgere
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Publisert: 7. februar 2021
«Er det slik at mange tusen nordmenn nå ikke har noen jobb, fordi noen få nordmenn skal fortsette å tjene penger på å ha utenlandske arbeidstagere i jobb? Med Erna Solbergs velsignelse. Det kan se slik ut». Det skriver politisk redaktør Frithjof Jacobsen i DN 30. januar i en kritikk av regjeringens håndtering av norske bedrifters behov for å opprettholde mest mulig av produksjonen, inntjeningen og verdiskapingen i en vanskelig tid med koronarestriksjoner og økonomiske utfordringer.
Jacobsen retter sterke beskyldninger mot regjeringen og påstår at den nærmest har ofret vanlige menneskers ve og vel til fordel for mektige økonomiske særinteresser. Det høres litt merkelig ut, siden Norge er et av landene som har hatt strengest smitteverntiltak på grensen, og som til nå har lykkes best i kampen mot koronaviruset. Det er uansett for tidlig å konkludere, for Jacobsen og andre.
Det som er mer underlig, er at Jacobsen ikke forstår at de «utenlandske arbeidstagerne» han setter opp mot «mange tusen nordmenn», også er vanlige mennesker med samme rettigheter og plikter overfor sine arbeidsgivere som arbeidstagere bosatt i Norge. Hvis det er noe Nav-skandalen burde ha lært oss, er det at EØS-borgere normalt har rett til å bevege seg fritt på tvers av landegrensene. Når spesielle situasjoner som koronapandemien oppstår, gjelder særskilte vilkår, som regjeringen og ikke minst arbeidsgiverne i de aktuelle bedriftene også har vært opptatt av i denne saken. Men det rettferdiggjør ikke en slik stigmatisering av «utenlandske arbeidstagere» som den Jacobsen foretar i sin kommentar.
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Det ville ikke bare være i strid med EØS-avtalen, men også med de grunnleggende verdiene og rettsstatlige prinsippene et liberalt demokrati som det norske er bygget på når det gjelder likeverd mellom mennesker.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.2.2021.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.