Sesongarbeiderne er EØS-borgere
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Publisert: 7. februar 2021
«Er det slik at mange tusen nordmenn nå ikke har noen jobb, fordi noen få nordmenn skal fortsette å tjene penger på å ha utenlandske arbeidstagere i jobb? Med Erna Solbergs velsignelse. Det kan se slik ut». Det skriver politisk redaktør Frithjof Jacobsen i DN 30. januar i en kritikk av regjeringens håndtering av norske bedrifters behov for å opprettholde mest mulig av produksjonen, inntjeningen og verdiskapingen i en vanskelig tid med koronarestriksjoner og økonomiske utfordringer.
Jacobsen retter sterke beskyldninger mot regjeringen og påstår at den nærmest har ofret vanlige menneskers ve og vel til fordel for mektige økonomiske særinteresser. Det høres litt merkelig ut, siden Norge er et av landene som har hatt strengest smitteverntiltak på grensen, og som til nå har lykkes best i kampen mot koronaviruset. Det er uansett for tidlig å konkludere, for Jacobsen og andre.
Det som er mer underlig, er at Jacobsen ikke forstår at de «utenlandske arbeidstagerne» han setter opp mot «mange tusen nordmenn», også er vanlige mennesker med samme rettigheter og plikter overfor sine arbeidsgivere som arbeidstagere bosatt i Norge. Hvis det er noe Nav-skandalen burde ha lært oss, er det at EØS-borgere normalt har rett til å bevege seg fritt på tvers av landegrensene. Når spesielle situasjoner som koronapandemien oppstår, gjelder særskilte vilkår, som regjeringen og ikke minst arbeidsgiverne i de aktuelle bedriftene også har vært opptatt av i denne saken. Men det rettferdiggjør ikke en slik stigmatisering av «utenlandske arbeidstagere» som den Jacobsen foretar i sin kommentar.
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Det ville ikke bare være i strid med EØS-avtalen, men også med de grunnleggende verdiene og rettsstatlige prinsippene et liberalt demokrati som det norske er bygget på når det gjelder likeverd mellom mennesker.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.2.2021.
Relatert
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
En innvandringspolitikk for det kommende århundre
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?