Dumping og jumping
I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».
Publisert: 23. september 2022
Dette er feil. Det var Civita som introduserte begrepet «sosial jumping» i 2012. Det var aldri ment som et begrep som skulle erstatte begrepet «sosial dumping». Sosial jumping og sosial dumping er, tvert om, to begreper som beskriver to ulike fenomener.
«Sosial dumping» er ikke et entydig begrep, men brukes på ulike måter av ulike aktører og for å beskrive ulike forhold. En tidligere regjering valgte å definere det slik: Det er «sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder.»
Slik sosial dumping fins, og sosial dumping må bekjempes.
Men det gjengse bildet for de aller fleste arbeidsinnvandrere fra EØS-området etter 2004 er et helt annet: De fikk muligheten til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling, og de fikk ofte karrieremuligheter. «Jumpingen» besto i at de fikk en mye bedre livssituasjon enn de hadde fra før og ellers ville hatt.
I introduksjonen til rapporten fra 2012 skrev vi at den tok sikte på å utfordre «forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke.»
Mari Skurdal gjentar noe som mange på venstresiden har sagt og skrevet før henne. Men det blir ikke mer riktig at den grunn. Det bidrar bare til å fordumme debatten.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 21.9.2022.