Hvorfor jeg snudde i innvandringspolitikken

En liberal innvandringspolitikk er hverken effektiv eller hjelper de mest sårbare, men fører til store verdikonflikter og mindre frie samfunn over tid.

Hans Jacob Huun Thomsen

Publisert: 12. november 2025

Ønsket om en mer human innvandringspolitikk var en av årsakene til at jeg begynte å engasjere meg i politikken. Jeg mente at Norge, som et av verdens mest velstående land, hadde et moralsk ansvar for å ta imot flere flyktninger.

Dessuten tydet integreringen i Norge på at det var liten grunn til å bekymre seg for «svenske tilstander». Integrering handler først og fremst om ressurser, ikke kultur – tenkte jeg.

Nå skjønner jeg at jeg tok feil.

En mer åpen innvandringspolitikk er ikke bare konfliktskapende og bryter ned samfunnslimet. Den er også moralsk tvilsom.

Et uforsvarlig asylsystem

Med dagens asylsystem tar vi ikke imot de mest sårbare. Istedenfor legger vi opp til livsfarlige båtturer over Middelhavet i regi av menneskesmuglere. Kun de mest ressurssterke legger ut på en slik reise. På veien over dør tusenvis av mennesker. Trolig utsetter asylsøkerne seg for større fare på veien enn den de allerede var i.

Samtidig bruker vi enorme summer på de få som kommer seg til Europa, fremfor på flertallet av verdens flyktninger som er internt fordrevne eller befinner seg i nærområdene.

Se bare på Kutupalong-leiren i Bangladesh. Der står en halv million barn uten skolegang fordi de simpelthen ikke har råd. Men istedenfor å tilby grunnleggende utdanning til et folk utsatt for folkemord, bruker vi samme sum på integreringstilskudd til 6400 flyktninger som har kommet seg til Norge.

Dermed får knapt én promille av verdens 120 millioner flyktninger noe som helst gevinst av dagens asylsystem.

Resultatet er at vi hjelper færre, på en mer urettferdig måte, til en langt høyere pris. Det er hverken særlig raust eller humant.

Attpåtil skaper innvandringspolitikken sikkerhetspolitiske utfordringer. Både Belarus og Russland bruker migrasjon som et pressmiddel i sin hybride krigføring mot Europa.

Liberale kan ikke se seg blinde på prinsipper

Mange liberale, meg selv inkludert, har forsvart en relativt åpen innvandringspolitikk med at det er en grunnleggende frihet å bevege seg på tvers av landegrenser.

Problemet er når prinsippene våre ikke stemmer overens med virkeligheten. En liberal innvandringspolitikk vil trolig føre til mindre liberale samfunn over tid. Jo mer vi åpner grensene, desto mer må vi begrense friheten i samfunnet for å håndtere konsekvensene.

Å ta imot en høy andel innvandrere med et annerledes verdigrunnlag og begrenset mulighet for selvforsørgelse – slik mye av dagens asylinnvandring innebærer – er ikke bare kostnadskrevende for velferdsstaten. Det skaper også kulturelle motsetninger, verdikonflikter og segregerte parallellsamfunn.

Det er ikke til å stikke under stol at visse kulturer og religioner har et verdigrunnlag som kan kollidere med vårt eget. Enten det gjelder et mer negativt kvinnesyn, homofobi, antisemittisme eller negativ sosial kontroll og æreskultur.

Dersom vi lar disse utfordringene vokse seg store nok over tid, risikerer vi å bryte ned tilliten som kjennetegner samfunnet vårt. Det vil unngåelig føre til større konfrontasjon og dermed fare for mer statlig overvåking og maktbruk, slik vi har sett i Sverige. Ikke minst vil våre liberale verdier forvitre dersom en stor nok andel av befolkningen ikke vedkjenner seg dem.

Det er utfordringer som ikke uten videre kan løses gjennom «en bedre integreringspolitikk».

Ingen garanti mot svenske tilstander

Hvor mange og hvilke innvandrere vi tar imot, er derfor avgjørende for hvorvidt integreringen lykkes.

Selv om Norge har lykkes bedre med integreringen enn andre land og ikke har «svenske tilstander», er det ingenting som tilsier at vi er fritatt for en slik utvikling. Senest i 2020 viste en internasjonal undersøkelse at Sverige var best i verden på integrering av innvandrere. Jeg tror det er rimelig å si at den undersøkelsen tok grundig feil.

Konsekvensene av den høye innvandringen ser vi først mange år senere. Men dersom vi ikke respekterer tålegrensen for hvor mange vi klarer å integrere, vil det få irreversible konsekvenser for samfunnet.

Det bør også vi liberale erkjenne.

Teksten er publisert i Aftenposten 10.11.2025.

Publisert: 12. november 2025