EØS gjør oss godt
Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden, mener Marius Doksheim om Ottar Brox’ Aftenposten-kronikk om EØS og arbeidsinnvandringen.
Publisert: 15. februar 2012
Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Ottar Brox spør i Aftenposten 10.2. hva EØS-avtalen, og spesielt dens frie flyt av arbeidskraft mellom landene, gjør for landet vårt. Det korte svaret er: EØS-avtalen og arbeidsinnvandringen gjør oss nordmenn godt. Like viktig er det at mulighetene til å prøve lykken et annet sted har gjort svært mange mennesker, og landene de kommer fra, svært godt.
Brox er bekymret for norske lønninger, når disse utsettes for konkurranse fra arbeidere som er villige til å arbeide for mindre enn mange norske arbeidstakere. Men erfaringene vi har gjort oss de siste årene, oppsummert blant annet i den ferske Europautredningen, er at det er fullt mulig å opprettholde gode norske lønninger og innvandring. For de aller fleste bidrar innvandring til økt produktivitet, og med det høyere lønn.
Det er likevel slik at noen merker presset bedre enn andre. Få opplever redusert lønn, men noen opplever at lønnen stiger saktere enn den ellers ville gjort. Slik har det imidlertid vært lenge: Også varehandelen med utlandet gjør at noen norske arbeidsplasser blir utkonkurrert. At kvinnene gikk fra kjøkkenbenken til kontoret, gjorde at lønnen til menn ble presset. Noen mistet jobben da datamaskinene kom.
Det fine med markedsøkonomien, spesielt når den kombineres med en velfungerende velferdsstat, er at slike endringer over litt tid gjør at alle får det bedre. Å hindre innvandringen i dag, ville være nokså likt som å hindre handelen, datamaskinene eller kvinnene.
Videre er Brox bekymret for innvandrerne selv, og mener det ”tydeligvis (er) nok å tilby folk noe bedre vilkår enn det de kan få der de kommer fra”, og at vi dermed bidrar til å opprettholde fattigdommen som fortsatt finnes i Europa.
Faktum er at arbeidsinnvandrere til Norge får det langt bedre enn de ellers ville hatt det. Fafo-forskere har undersøkt dette. Arbeidsinnvandrere fra Polen tjente rundt 24 kroner timen i hjemlandet. En lønn fire ganger høyere enn dette anses som en veldig lav lønning i Norge. De fleste arbeidsinnvandrere tjener mer. Men selv de som får svært lave lønninger sammenlignet med nordmenn, gjør det langt bedre enn de eller ville gjort det.
Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes.
Brox mener ”det finnes bare hypoteser, og ikke mye forskning” om endringene arbeidsinnvandringen har medført. Problemet er vel snarere at det ikke finnes mye forskning som underbygger Brox’ og andres pessimisme.
Det er forsket en god del, og forskningen viser tydelige positive trekk. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden. Svenskene har for eksempel åpnet for fri arbeidsinnvandring, ikke bare innad i EU, men globalt. Så langt virker det til å være en suksess. Kanskje Norge burde følge etter?
Innlegget er publisert hos Minerva 15. februar 2012.