Den gode innvandringsmotstanden

Mens Frp jevnlig kritiseres knallhardt for manglende solidaritet og humanisme, slipper SV stort sett unna slik kritikk når partiet åpent leker med tanken om stengte grenser.

Torstein Ulserød

Publisert: 16. november 2020

SV la denne uken frem forslag til nytt arbeidsprogram for neste stortingsperiode. Flertallet i programkomiteen står bak følgende forslag: «SV vil vurdere å midlertidig regulere arbeidsinnvandringen dersom særlig stort tilbud av arbeidskraft vanskeliggjør arbeidet mot sosial dumping». Forslaget åpner i praksis for en mer betydelig innstramming av innvandringspolitikken enn selv de mest radikale forslagene fra Frp. Frp er primært opptatt av å begrense flyktningrelatert innvandring. Men arbeidsinnvandrerne har lenge utgjort en større gruppe blant innvandrere til Norge enn flyktninger.

Intern uenighet

Tanken om å regulere arbeidsinnvandringen strengere, er ikke ny fra SV. Programkomiteens leder, Kirsti Bergstø, tok til orde for å stramme inn også i forbindelse med flyktningkrisen i 2015 -2016. «Jeg tok til orde for det da, fordi summen av både nye mennesker som skulle delta i arbeidslivet og arbeidsinnvandring, kunne føre til et stort press», uttalte Bergstø til Klassekampen i forbindelse med programkomiteens forslag denne uken. Det er uenighet innad i SV om den typen innstramminger Bergstø og flertallet i programkomiteen ønsker seg. Blant kritikerne av forslaget er Kari Elisabeth Kaski, SVs finanspolitiske talsperson, som «synes det er helt feil retning å gå for venstresida». Men Kaski er med i et parti som allerede i dag har en politikk for arbeidsinnvandring som først og fremst har som utgangspunkt at slik innvandring er et problem.

EØS-innvandring

Hoveddelen av arbeidsinnvandring til Norge kommer som en følge av EØS-avtalens prinsipp om fri bevegelse for personer. Det er også denne delen av arbeidsinnvandringen som mange mener fører til sosial dumping, for det er ikke de indiske IT-ingeniørene som jobber i Norge som skaper bekymring på venstresiden. SV har programfestet å si opp EØS-avtalen. Den generelle begrunnelsen handler om at avtalen ifølge SV er «udemokratisk» og «pålegger oss mer markedsliberalisme». Men omtrent alle konkrete ankepunkter mot EØS-avtalen i SVs program handler om at den skaper uakseptable forhold i norsk arbeidsliv. Dette handler ikke om noe annet enn at SV mener at arbeidsinnvandringen fra EØS-området er skadelig, selv om det ikke sies rett ut. Partiet ønsker å erstatte EØS-avtalen med «en bedre avtale». Og hva er en bedre avtale, slik SV ser det? Det er en avtale som er «omfattende nok til å sikre norsk markedstilgang til Europa, og samtidig sikrer norsk selvråderett.» Altså noe lignende EØS, minus fri bevegelse for personer, enkelt sagt.

Den omfattende EØS-innvandringen til Norge etter EU-utvidelsen østover i 2006 har hatt sammensatte konsekvenser. Det store bildet er at denne arbeidsinnvandringen har bidratt til en økonomisk vekst, og vekst i sysselsettingen, i Norge som ikke hadde vært mulig uten. Noe som igjen har skapt grunnlaget for økt velstand og velferd for flertallet av nordmenn. Den norske arbeidslivsmodellen er også i hovedsak intakt etter snart 15 år med EØS-innvandring. Samtidig har det i noen grad blitt mer lavlønnskonkurranse, som venstresiden kaller sosial dumping. Studier viser at det i næringer med mange arbeidsinnvandrere har vært en redusert vekst i lønninger og økte lønnsforskjeller, noe som er en nærmest uunngåelig effekt av økt arbeidsinnvandring, i hvert fall på kort sikt. Vi har også sett en økende bekymring for arbeidslivskriminalitet de senere årene. Dette kobles ofte til arbeidsinnvandring, selv om anslagene for omfanget av slik kriminalitet har vært like høye i perioder før vi fikk omfattende EØS-innvandring.

Legitimt å peke på utfordringer

Til tross for bekymringer om at arbeidsinnvandrere rammes av sosial dumping, er det ingen tvil om at økt mobilitet i Europa har gagnet arbeidsinnvandrerne selv. Muligheten til arbeid i Norge har gitt titusenvis av mennesker fra land som Polen og Litauen bedre livssjanser og økt velstand sammenlignet med hva alternativene i hjemlandet kunne gitt dem. Det er også slik at den velstandsøkningen som landene i Øst-Europa har opplevd de senere årene i betydelig grad skyldes muligheten EU og EØS-samarbeidet har gitt for arbeidsmobilitet. Denne velstandsøkningen gjør i sin tur ytterligere integrasjon og mobilitet mellom landene enklere. Dette kan tjene som en illustrasjon på at det som gjerne betegnes som et markedsliberalt prosjekt, også er solidarisk.

Det er uansett legitimt å vektlegge utfordringer med arbeidsinnvandring mer enn fordelene. Fra et norsk fagforeningsståsted er det også helt rasjonelt i noen sammenhenger. Arbeidsinnvandring er, i hvert fall på kort sikt, en ulempe for noen grupper av norske arbeidstakere. Men dette er i bunn og grunn proteksjonistiske hensyn, noe som også fremgår av argumentasjonen fra SVs programkomité. Arbeidsinnvandring kan føre til press i arbeidsmarkedet, som Bergstø sier. Det er ikke plass til alle, er kjernen i analysen, og da må arbeidsinnvandrerne dra et annet sted. SV har ikke noe imot arbeidsinnvandrerne, «det er ikke arbeidsinnvandrere som truer arbeiderklassen i Norge», forklarer Bergstø. Det bare passer dårlig at de kommer hit.

Frp har heller ikke noe imot flyktninger. Partiet vil bare ikke ha for mange i Norge. De skal få hjelp der de er. På samme måte som det finnes helt legitime grunner til å ville begrense arbeidsinnvandringen ut fra visse interessehensyn, er det helt legitimt å diskutere hvordan, og hvor, det er mest hensiktsmessig å hjelpe flyktninger. Og det er legitimt å ønske å begrense flyktningeinnvandringen. Men vi kan bare konstatere at mens Frp jevnlig kritiseres knallhardt for manglende solidaritet og humanisme, og bent frem hetses som rasister av mange som regner seg om innvandringsliberale, inkludert mange SVere, slipper SV stort sett unna slik kritikk når partiet åpent leker med tanken om stengte grenser. Noen ganger er til og med færre enn 50 mer enn nok.

Artikkelen er publisert hos Minerva 14.11.20.

Publisert: 16. november 2020