Nytt godt år!

Det er som regel krisene, krigene og tilbakeslagene som får de store oppslagene i mediene. Slik må det nesten være. Men derfor kan det passe at vi i forbindelse med et årsskifte tar et skritt tilbake og ser på de lange linjene. Det kan nemlig være godt for noen hver å konstatere at mye går bra: Ifølge flere toneangivende samfunnsdebattanter og tankesmier var 2013 det beste året for menneskeheten noensinne, skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Kristin Clemet

Publisert: 2. januar 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

2013 ble nok et godt år for menneskene på jorden. Ifølge flere toneangivende samfunnsdebattanter og tankesmier var 2013 det beste året for menneskeheten noensinne. Selvsagt er det mange negative utviklingstrekk: En grusom borgerkrig i Syria. Mennesker som dør på flukt fra fattige og undertrykkende regimer. Naturkatastrofer som rammer hundretusener. Overvåkingsskandaler som ryster en hel verden. Klimaproblemer som forblir uløste. Millioner av mennesker som fortsatt er fattige.

Men likevel, altså: Det går fremover med mye av det som er aller viktigst.

Bloggstedet Thinkprogress, som er tilknyttet Center for American Progress (populært kalt Obamas tenketank), har listet opp fem viktige grunner til at 2013 så langt er det beste året i menneskehetenes historie:

1. Det er færre som dør unge, og det er flere som lever lenger. Og tallene er formidable: Mellom 1990 og 2010 ble andelen barn som døde før de fylte fem år, redusert med nesten 50 prosent. Forventet levealder i verden er økt fra 47 år i 1950 til nå å være 70 år. Og utviklingen er positiv, både i rike og fattige land. Men forskjellene er store: Forventet levealder i Norge er ca. 82 år. I Sierra Leone er tallet 48 år.

2. Det er færre som er ekstremt fattige, og menneskene opplever mer lykke. Sett under ett er verden mye rikere i dag enn for få år tilbake. Mange er fortsatt veldig fattige, men antallet fattige går ned. I 1980 levde 40 prosent av verdens befolkning på mindre enn 1,25 dollar per dag. I 2010 var tallet redusert til 14 prosent, hvilket betyr at det er over 700 millioner færre ekstremt fattige i dag enn det var da, enda verdens befolkning har vokst. Det er også færre fattige i de fattigste landene, der middelklassen vokser. Men forskjellene er store: Samme år som BNP per capita var 60.000 dollar i Norge, var tallet 800 dollar i Malawi.

3. Krig blir sjeldnere, og færre dør i krig. Selv om det kan registreres en negativ utvikling fra ett år til et annet, virker den langsiktige tendensen klar: Verden er blitt mer fredelig, og det er færre som dør. Mens det var nesten 300 personer pr. 100.000 innbyggere som døde under annen verdenskrig, er det nå «bare» én pr. 100.000 som dør som følge av krig eller borgerkrig. Også på dette området er selvsagt forskjellene enorme: Gjennomsnittet dekker over både fredelige Norge og et krigsherjet Syria.

4. Omfanget av mord og annen voldelig kriminalitet er i fritt fall. For bare å ta ett eksempel: Nesten 560.000 mennesker ble myrdet i 2001. Bare sju år etter, i 2008, var tallet redusert til ca. 290.000. Tilsvarende utviklingstrekk kan sees for annen voldskriminalitet. Men forskjellene er store også her: San Pedro Sula i Honduras, med et innbyggertall på litt over 700.000, har verdens høyeste mordrate med hele 1.143 drap i 2011. I Oslo, med ca. 500.000 innbyggere, har det de senere år, på det meste, vært 8-10 drap. I 2011 var det bare ett.

5. Det er mindre rasisme, sextrakassering og annen diskriminering i verden. Går vi riktig langt tilbake, er det åpenbart at verden er blitt et bedre sted å være for utsatte grupper. Men også nye studier viser at verdier som er knyttet til likebehandling, inkludering og motstand mot diskriminering viser en klar positiv trend.

Men det er forskjeller: I Russland har de lover som er homofiendtlige, og som bidrar til homohat og diskriminering. I Norge kan homofile gifte seg. Men selv om det fortsatt er store forskjeller, og det kan spores negative utviklingstrekk i enkelte land og i enkelte år, er altså tendensen at verden på svært mange områder beveger seg i riktig retning.

Det gjør også at befolkningen i mange land har mye større tro på fremtiden enn den hadde for bare for få år siden. Mens pessimismen råder i deler av Europa nå, er det stor optimisme i mange utviklingsland og fremvoksende økonomier. Mange mennesker får det merkbart bedre for hvert år som går. Fremveksten av demokrati, en mer åpen og velfungerende markedsøkonomi, teknologiske fremskritt, avansert forskning som frembringer bedre medisiner, og politisk samarbeid over landegrensene er noen av de faktorene som bidrar mest til å trekke oss i riktig retning.

Det er som regel krisene, krigene og tilbakeslagene som får de store oppslagene i mediene. Slik må det nesten være. Men derfor kan det passe at vi i forbindelse med et årsskifte tar et skritt tilbake og ser på de lange linjene. Det kan nemlig være godt for noen hver å konstatere at mye går bra – og det kan gi inspirasjon til alle dem som arbeider for at verden skal bli et enda bedre sted. Konklusjonen er nemlig at vi ikke bare kan si «godt nytt år» til hverandre – vi kan også konstatere at 2013 ble et nytt godt år.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 2.1.2014.