Dag Ekelberg i Dagbladet tirsdag 2. februar:
Hvis unliteral frihandel er global onskap eller dumhet, hvordan beskriver man da det systemet som skjermer et land fra å ta del i den velstandsøkningen som handelsliberalisering og åpne grenser gir mulighet til?
STEIN AABØ skriver i Dagbladet 7. januar om Erik Reinerts nye bok «Global økonomi». Her hevdes det ifølge Aabo at de vestlige landene har påtvunget u-landene en økonomi som dømmer dem til økt fattigdom. Med andre ord er frihandel, eller mer konkret unilateral frihandel, skadelig for et fattig land. Når landene ikke kan beskytte eget næringsliv bak en tollmur er de med andre ord ute å kjøre og åpne for utbytting.
Harvard-økonomen Jeffrey Sachs presenterte nylig for FN sin rapport med radikale forslag for å avskaffe fattigdommen i verden. Frihandel kombinert med økt u-hjelp er løsningen ifølge Sachs. Den samme Sachs og hans kollega ved Harvard, Andrew Warner, viste i en ofte omtalt studie fra 1995, effektene av frihandel. Her ble 117 lands handelspolitikk i perioden 1970 til 1989 gransket. Studien viste en klar sammenheng mellom grad av frihandel og vekst. I land med utstrakt frihandel var veksten 3-6 ganger større enn i proteksjonistiske land. U-land med åpen økonomi hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,49 prosent mens land som lukket seg inne hadde en gjennomsnittlig vekst på bare 0,74 prosent. Undersøkelsen viste også at lav vekst og reduserte investeringer ikke bidro til stabilitet i land som skjermet økonomien. Tvert imot viste undersøkelsen at lukkede økonomier har større risiko for finanskriser og hyperinflasjon. Frihandel og markedsøkonomi er ikke et nullsum-spill. Tvert imot viser det seg, kort sagt, at frihandel bidrar til at de fattige blir rikere og at de rike også blir rikere. Men, de rike blir ikke rikere like fort som de fattige.
FLERE LAND har åpnet sine økonomier i tråd med rådene fra IMF og Verdensbanken, men de fleste landene som ensidig har åpnet opp for frihandel, har gjort dette uten press utenfra fordi de vet at dette er i deres egen interesse. Aabø nevner Reinerts «skrekkeksempler» på «brå innføring av frihandel». Spesielt bråere enn innføringen av frihandel i Estland blir det neppe.
Etter å ha blitt selvstendig i 1992, avskaffet Estland alle toller og takket nei til u-hjelp.
I dag er ikke Estland bare en fri økonomi men også en av de frieste i verden. Estland har siden det åpnet sin økonomi og ble en «frihandelssone» hatt en vekst på 5-6 prosent hvert år. Levestandarden har økt enormt. I FNs Human Development Index har Estland klatret 40 plasser opp og er langt fra noe u-land i dag.
Hvis unilateral frihandel er global ondskap eller dumskap, hvordan beskriver man da det systemet som skjermer et land fra å ta del i den velstandsøkningen som handelsliberalisering og åpne grenser gir mulighet til?