Fremtidens økonomer trenger både hode og hjerte
«Mye tyder på at tiden da økonomifaget handlet om å lage modeller, analyser og regnestykker er forbi», skriver Mathilde Fasting i Minerva.
Publisert: 10. juli 2019
La meg først fortelle dere en personlig historie. Jeg startet på NHH etter videregående fordi jeg ville ta en utdanning som for det første kunne brukes til mye, for det andre var prestisje og vanskelig å komme inn og for det tredje ville sikre meg jobb etterpå. Jeg brukte hodet, ikke hjertet.
Hjertet mitt lå i samfunnsforståelse, i det å se hvordan politikk, økonomi og samfunnsforhold fungerer, og senere ble det derfor idéhistorie. Det ble også en master som tok for seg egeninteressen og grunnlaget for kapitalisme og markedsøkonomi – og jeg fikk en stor helt, Adam Smith.
Ved å gå til historien og se hvordan «økonomi» ble til, fant jeg ut at forståelse av det sier mye om hva vi forventer at en økonom skal være. Et kort riss er som følger:
Adam Smith&co brøt med merkantilismen og forklarte at det som var tingen, var at «kaken» ble større av arbeidsdeling og ressursutnyttelse, kombinert med nysgjerrighet og risiko. Men Smith representerte også et nyansert bilde av samfunnet ved at han knyttet økonomi til moral og til jus. Denne flerfagligheten beholdt man til langt ut på 1800-tallet.
Men så kom matematikken, og økonomifaget slo følge. Det som gjaldt var å lage modeller, analyser og regnestykker – økonomi ble et tallfag og fikk prestisje gjennom å nærme seg naturvitenskapene. En modell kunne forutsi hva som ville skje, hva som var det rasjonelle og hvordan ulike forutsetninger kunne påvirke. Økonomene ble sentrale i politikkutformingen på en annen måte en tidligere – politikerne kunne styre etter tall fra økonomene.
På den andre siden ble NHH grunnlagt i 1936 som en handelshøyskole – noen måtte jo skjønne hvordan man skulle drive business. Andre fag enn ren økonomi, som makro og mikroøkonomi, kom inn. Det ble finans, organisasjon, ledelse, strategi, markedsføring og flere valgfag, som juss og språk. I dag er utdanningen femårig, med en grunnleggende bachelorgrad og deretter en rekke mastergradsmuligheter.
Formålet er å utdanne økonomer som kan brukes som poteter – i private bedrifter, i offentlig sektor, som konsulenter og som en rekke andre ting. Mine kullkamerater har i dag mange ulike jobber, selv om de fleste er i tradisjonelle økonomijobber.
Når vi snakker om fremtidens økonomer, snakker vi dermed både om de som har samfunnsøkonomisk bakgrunn og de som har businessbakgrunn.
La meg ta samfunnsøkonomene først. De vil måtte utvide sin forståelse av hvordan økonomien fungerer – og det innebærer at de igjen må trekke inn mange av de fagområdene som Adam Smith forholdt seg til, uten at Smith noen gang tenkte på fagdisipliner slik vi gjør i dag. Jeg liker godt betegnelsen Political Economy – jeg syns den sier mye om hva som bør ligge i faget.
Først og fremst tror jeg at adferd, psykologi og menneskelige relasjoner blir mye viktigere for å forstå hvordan økonomi fungerer. Dessuten blir det viktig å forstå hvordan samfunnsinstitusjoner har betydning for hvordan økonomien i et samfunn fungerer – for eksempel hvordan offentlig og privat sektor best mulig kan samarbeide. Sånn sett tror jeg at noen av de senere årenes Nobelprisvinnere er representanter for en bredere forståelse, som Jean Tirol, Daniel Kahneman eller Elinor Ostrom.
Fremtidens business-økonom har også godt av en bredere forståelse som fundament, selv om en handelshøyskole i dag har en sammensatt fagplan. Jeg tror at de «mykere» sidene ved denne utdanningen blir viktigere, fordi mange oppgaver i dag kan gjøres av maskiner, og langt flere blir det sikkert. En regnskapsfører er i dag noe annet enn tidligere, og hva med økonomisjefen eller revisoren? De må ha noe ekstra å tilføre.
Det jeg er helt sikker på er at alt som enkelt kan digitaliseres og automatiserer, er blitt det eller vil bli det. Men Googles Alexa har en lang vei å gå i ledelse, sosial samhandling, kommunikasjon, strategi og alt annet bedrifter og virksomheter driver med. Det kan godt være at hun vil spise seg inn på områder som økonomer tradisjonelt har holdt på med, men som Adam Smith tror jeg ikke at kaken er en fast størrelse – vi vil se nye jobber, og jeg tror mange av dem er aktuelle for fremtidens økonomer.
Fremtidens økonomer, uansett størrelse og fasong, må kunne navigere i et uoversiktlig landskap. De må kunne håndtere at deler av faget overtas av maskiner, særlig tallene, samtidig som de må kunne samarbeide med mange andre fagdisipliner og forberede seg på at arbeidsoppgavene kan bli svært forskjellig fra hvordan de er i dag.
Jeg tror økonomen må vende seg mer mot samfunn og humaniora og mindre mot naturvitenskapen.
Innlegget var publisert i Minerva 9. juli 2019.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
