Island, EU og EØS (2)
BREV nr. 52
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?
Publisert: 21. januar 2025
Island fikk en ny regjering i desember 2024. Tre partier gikk sammen for å sikre et parlamentarisk flertall. Den sosialdemokratiske allianse har 15 mandater i Alltinget. Alliansens leder er statsminister. Reformpartiet, et liberalt parti, har 11 mandater og blant andre posten som utenriksminister. Folkets parti, som er et sentrum-venstre orientert parti med populistiske innslag, fikk 10 mandater. De tre partier har sammen 36 av de 63 mandater i Alltinget. De to førstnevnte partier er positive til EU, særlig Reformpartiet, mens Folkets parti har godtatt en folkeavstemning om en islandsk EU-søknad som del av regjeringsplattformen.
Valgkampen var dominert av andre saker enn forholdet til EU. I et avsluttende punkt i regjeringsplattformen heter det likevel:
«A national referendum on continuing negotiations on Iceland’s membership of the European Union will be held no later than 2027. At the beginning of the electoral term, independent foreign experts will be tasked with preparing a report on the advantages and disadvantages of using the Icelandic króna and Iceland’s options in currency matters.»
En meningsmåling tatt opp i siste halvdel av desember 2024 viser at 45 prosent støtter tanken om EU-medlemskap, 35 prosent er mot og 20 prosent er ubestemt. Samtidig støtter 58 prosent tanken om å gjenoppta Islands EU-søknad, 27 prosent er mot og 15 prosent er ubestemt. Målingen viser videre at 53 prosent ønsker en ny valuta, 27 prosent vil beholde islandske kroner mens 20 prosent er ubestemt.
I 2009 søkte Island om EU-medlemskap. Et viktig hensyn var ønsket om å kunne bruke euro som valuta. Bakgrunnen var at islandske banker i årene før hadde utvidet virksomheten utenfor Island betydelig. Som følge av den internasjonale bankkrise 2007-08 ble de tre største islandske banker påført store tap. Myndighetene skilte ut bankenes innenlandske virksomhet, som ble overtatt av andre banker. Virksomheten i utlandet ble derimot underlagt administrasjon for avvikling. De islandske bankers sammenbrudd førte til sterk svekkelse av islandske kroner, høy inflasjon og stigende rente. Myndighetene innførte streng valutaregulering. Den islandske krone er en av verdens minste valutaer. Det gjør den utsatt for spekulasjon. Euroen kunne dermed dekke flere behov.
Forhandlinger begynte i 2010. Flere forhandlingskapitler ble åpnet og noen ble også lukket, men forhandlinger om fiskeri kom aldri i gang. Etter et regjeringsskifte i 2013 ble forhandlingene stilt i bero. Videre EU-forhandlinger skulle avgjøres ved en folkeavstemning. Det har ikke vært politisk enighet om å gjennomføre en folkeavstemning før nå. Den kan føre til at Island gjenoppfrisker sin EU-søknad. Forhandlinger kan ende med en tiltredelsestraktat. Da er en ny folkeavstemning om resultatet påregnelig. Et islandsk EU-medlemskap kan i en slik situasjon ikke utelukkes. Forhandlinger trenger neppe bli langvarige, siden landet er mye tilpasset EU gjennom EØS og andre avtaler. Island kan bli EUs minst folkerike stat med sine rundt 390.000 innbyggere.
Dersom Island blir EU-medlem, vil Norge og Liechtenstein være alene på EFTA-siden i EØS. Det er formell likhet i EFTA-partnerskapet, men likevel stor reell ulikhet. Liechtenstein har en befolkning på rundt 40.000 innbyggere og et areal på 161 km2. Begge land kan være interessert i å opprettholde EØS, men spørsmålet blir hvilke endringer som må skje for eventuelt å få dette til.
EØS-avtalen må ses i sammenheng med en avtale mellom EFTA-statene, som etablerer egne EFTA-organer etter et mønster fra EU-siden. De kollegiale organer på EFTA-siden, som skal ‘skygge’ Kommisjonen og EU-domstolen, er EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. De treffer sine avgjørelser, om nødvendig, ved avstemning. Tre medlemmer er derfor i praksis et minimum. For å videreføre disse organer ved et islandsk EU-medlemskap, kan noen ulike varianter tenkes.
At Norge har to medlemmer og Liechtenstein ett medlem er neppe en gangbar variant i praksis, men Liechtenstein og Norge kunne bli enige om et tredje medlem. Alternativt kunne EU foreslå en kandidat, som oppnevnes av Liechtenstein og Norge på linje med de andre to medlemmer av organene. Å gjøre slike endringer kunne trolig være relativt enkelt teknisk sett, men forutsetter politisk aksept fra alle parter, inkludert EU.
Lykkes ikke dette, kunne EØS ‘reddes’ ved å få flere medlemmer: Andre europeiske stater utenfor EU kunne slutte seg til. To varianter kunne tenkes: At nye stater ble EFTA-medlemmer for således å tiltre EØS-avtalen og EFTA-avtalen om institusjonene. Dette måtte EFTA-statene Sveits, Liechtenstein og Norge i så fall godta. Om EU skulle mene at EFTA-medlemskap ikke er en forutsetning for EØS-deltakelse, kunne EØS-avtalen tilpasses dette, slik at også andre stater enn EFTA-stater kan delta. EU kunne kanskje se det som tjenlig å tilby noen andre stater en nær tilknytning til EUs indre marked, og bruke EØS for formålet. Dette kunne bli en ‘mellomstasjon’ for enkelte stater, men en varigere løsning for andre stater. En EØS-løsning med flere stater enn EFTA-stater, med et overvåkningsorgan og en domstol tilpasset dette, kunne forenkle Kommisjonens forhold til slike andre stater og dessuten styrke samarbeidet mellom EU og potensielle stater.
Slike stater kan inndeles i noen få grupper:
(i) De europeiske småstater Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten har i dag blant annet avtaler med EU om bruk av euro. Dessuten følger de i praksis reglene om EUs tollunion og Schengenområdet direkte eller indirekte. EU har blitt enig med Andorra og San Marino om en assosiasjonsavtale. Den er ikke ulik EØS-avtalen, men har ikke egne organer som på EFTA-siden i EØS. For småstater er det i praksis vanskelig å påta seg fulle rettigheter og forpliktelser som EU-medlemmer. Liechtenstein er imidlertid i EØS, og samtidig i tollunion og pengeunion med Sveits.
(ii) Åtte stater har søkt EU-medlemskap i perioden 2004 til 2022. Det er Nord-Makedonia, Montenegro, Serbia, Albania, Bosnia og Herzegovina, Moldova, Ukraina og Georgia. Forhandlinger er åpnet med de fleste av dem, men vil ta tid.
(iii) Andre stater som tidligere har søkt EU-medlemskap er Tyrkia og Marokko. Israel har en omfattende assosieringsavtale med EU. Også andre middelhavsstater kunne ha interesse for en EØS-artet tilknytning til EUs marked.
Teoretisk er dermed tilfanget av nye EØS-stater i prinsippet stort – men mest sannsynlig i praksis likevel nokså lite. Et islandsk EU-medlemskap kan derfor skape en eksistensiell situasjon for EØS, nemlig den at EØS ikke kan videreføres. Når utvikling på Island kan gå i retning EU-medlemskap, er det grunn til å tenke gjennom forholdet mellom Norge og EU. Ville Norge for eksempel kunne oppnå en bedre fiskeriløsning i EU ved å forhandle sammen med Island? Ville Norge kunne få eventuelle særordninger på linje med Island for landbruk i Nord-Norge? Hvor lite ønskelig er en situasjon hvor Norge blir alene med Liechtenstein på EFTA-siden i EØS? Ville et flertall av norske velgere for eksempel se på Andorra, Montenegro, Albania og kanskje Marokko, som Norges naturlige hovedpartnere i et revidert EØS? Eller ville det være bedre i norsk europapolitikk å delta i EU sammen med alle våre nordiske nabostater? – Det er jo for øvrig mange andre gode grunner for norsk EU-medlemskap, enn den at EØS-avtalen eventuelt faller bort.
En folkeavstemning om Norge bør søke EU-medlemskap før, samtidig med eller ikke lenge etter en islandsk folkeavstemning – bør kanskje vurderes nøye?
Relatert
Øvre Schlesien – en forløper til EU
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
Alternativer til et EØS uten Island
Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge
Demokratiets kommende seier
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.