Frihandel eller proteksjonisme?
Å så tvil om EØS-avtalen er risikofylt når vi vet hvor viktig den er for norske arbeidsplasser, skriver Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.
Publisert: 13. april 2017
Norge er et lite land med en åpen økonomi i Europas periferi. Nesten halvparten av det norske bedrifter produserer, går til eksport, og 85 prosent av eksporten går til EU og USA. Hva som skjer i EU og USA fremover, har derfor stor betydning for norske arbeidsplasser.
Hvis «brexit means brexit» og «America First» betyr større grad av nasjonalstatlig proteksjonisme, vil det gå ut over land som Norge. Store land gjør som de vil, små som de må. Det er derfor vi har forpliktende internasjonale handelsavtaler mellom flere land, såkalte multilaterale avtaler, for eksempel EØS-avtalen.
Vi går inn i en norsk valgkamp med to politiske alternativer: et sentrum-høyre og et sentrum-venstre. Det første omfatter Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, det andre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – med Rødt som en potensiell støttespiller på venstresiden og Miljøpartiet De Grønne i en mulig vippeposisjon mellom de to alternativene.
Men blokkene splittes, som jeg viser i en Civita-rapport, i handelspolitiske spørsmål. I forslagene til partiprogram for perioden 2017-2021 forsvarer Høyre og Arbeiderpartiet EU, og sammen med KrF og Venstre vil de verne om EØS-avtalen.
Miljøpartiet De Grønne kan akseptere EØS hvis avtalen blir mer miljøvennlig, mens Frp vil reforhandle den for bedre å sikre det de kaller «nasjonale interesser».
Sp, SV og Rødt vil si opp EØS-avtalen.
Når det gjelder EØS-avtalens fremtid, sitter Frp med nøkkelen. Ifølge forslaget til nytt partiprogram er Frp fremdeles mot norsk medlemskap i EU. Men de er også mer skeptisk til EØS-avtalen enn tidligere, siden den frie bevegelsen av personer over landegrensene ifølge dem fører til trygdemisbruk.
Per Sandberg, som er nestleder og leder for programkomiteen i Frp, sier han vil si opp EØS-avtalen, men det skaper også usikkerhet at partileder Siv Jensen ikke strekker seg lenger enn til å irettesette Sandberg med at Frp «hegner om hovedtrekkene» i EØS-avtalen.
Å så tvil om EØS-avtalen er risikofylt når vi vet hvor viktig den er for norske arbeidsplasser. Når dette skjer fra et av dagens regjeringspartier, og fra en minister som er ansvarlig for norsk sjømatnæring, uten at regjeringens finansminister klart tar avstand fra det, står vi overfor en politisk spagat det kan bli vanskelig for Høyre å komme opp fra, dersom partiet skal samarbeide med Frp om fire nye år i regjering.
I en tid hvor to av Norges viktigste handels- og investeringspartnere, Storbritannia og USA, ser ut til å styre mot en form for ny-merkantilistisk nasjonalstatlig proteksjonisme, må de partiene på Stortinget som forstår alvoret i situasjonen stå klart og tydelig frem og forsvare EØS-avtalen og andre multilaterale handels- og investeringsavtaler som norske arbeidsplasser avhenger av.
Som KrF skriver i sitt forslag til partiprogram for 2017-2021 er det i forhold til dagens EØS-avtale «en illusjon å tro at vi kan få til en bilateral handelsavtale som gir muligheter for tilgang til det europeiske markedet».
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.4.17.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.