EØS-avtalen og valget på Island
Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge.
Publisert: 1. desember 2024
Av Per Christiansen, jurist i Civita.
Hjörtur J. Gudmundsson kommenterte 27. november min kronikk i DN 11. november om det forestående alltingsvalg i Island. Bakgrunnen for kronikken var meningsmålinger som viste at et flertall blant islandske velgere som hadde en mening, så positivt på en folkeavstemning om å forhandle om medlemskap i EU.
Island søkte medlemskap i 2009, men forhandlingene ble avbrutt i 2013.
Valget lørdag fører trolig til regjeringsskifte. To partier som ikke avviser EU, leder i meningsmålinger. At mange velgere ønsker forhandlinger og to store partier ikke avviser EU, kunne aktualisere en folkeavstemning om forhandlinger for en ny regjering.
Bestemmes en folkeavstemning, kan jo ikke et positivt resultat utelukkes. Kommer forhandlinger i gang, må det være med sikte på å oppnå et resultat som, trolig etter ny folkeavstemning, kan gjøre Island til EU-medlem.
Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge. Det ville påvirke EØS-avtalen, som regnes blant de viktigste internasjonale avtaler Norge har. Men EØS-avtalen kan ikke opprettholdes slik den er nå. EØS-avtalen omfatter institusjoner i en Efta-pilar. Islandsk EU-medlemskap ville måtte føre til endringer i EØS. Man kan spekulere på institusjonelle løsninger med Norge og Liechtenstein som de eneste medlemmer av Efta-pilaren. Ulike løsninger kan tenkes med politisk vilje og fantasi, men ingen synes å være lette å godta.
Med kronikken ønsket jeg å peke på disse forhold, ut fra et mulig hendelsesforløp på Island som nevnt. Det er stortingsvalg i Norge neste år. For mange kan det være av interesse å tenke over om Norges forhold til EU kan påvirkes av islandske valg nå eller senere.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 29.11.24.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.